Skjevdeling

Eiet før ekteskapet, eller senere har fått som arv eller gave

1. Utenfor deling

Ved samlivsbrudd er utgangspunktet i ekteskapsloven § 58 at ektefellenes samlede formuer skal deles likt. Eiendeler som en ektefelle eide før ekteskapet, eller senere har fått i gave eller som arv, kan holdes utenfor likedelingen av felleseiet, ekteskapsloven § 59, - skjevdeling.

Skjevdeling kan være aktuelt både ved skilmisse og sammensatt skifte. Både gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan kreve skjevdeling.

Ved skifte av uskiftebo kan det ikke kreves skjevdeling. Programmet behandler skjevdelingsmidler som del av boet hvis saken beregnes som uskifte. Forskjellig resultat av uskifte og sammensatt skifte beregnes derfor automatisk.

Skjevdeling må ikke blandes sammen med særeie, ellers blir beregningen feil. Særeie er enten avtalt i ektepakt, eller ved arv eller gave hvor arvelateren/giver har bestemt at eiendelen skal være særeie.

Eiendel som skjevdeles registreres ved å velge ekteskapsloven § 59 i listen.

Det angis hvor mye av eiendelen som prosentvis skal skjevdeles på partene, og eventuelt hvordan rest til felleseiet blir fordelt.

2. I behold - Ombytting

For å ha rett til å skjevdele, må skjevdelingsmidlene være i behold. Penger på konto ved ekteskapsinngåelsen, men som har gått til forbruk, kan ikke skjevdeles.

På den annen side godtas ombytting i andre verdier hvis pengestrømmen kan følges. Det gjelder selv om ombyttingen er gjort gjennom flere ledd.

Personlig goodwill faller utenfor skiftet og kan ikke begrunne ombytting, HR-2020-1760.

Den som krever skjevdeling må bevise at midlene er i behold, og eventuelt er ombyttet til noe annet.

Vårt tidslinjeprogram er velegnet til å følge og dokumentere fakta i denne forbindelse.

Se nærmere Tidslinje.

3. Hjelpeberegninger

Skjevdeling kan reise en rekke spørsmål.

Programmet har hjelpeberegninger for tre klassiske problemstillinger. Det gjelder sammenblanding, kapitalisering og indeksregulering.

Hjelpeberegningen åpnes med "Standarder".

3.1. Sammenblanding

Sammenblanding sammenligner eiendelens verdi på tidspunktet da sammenblandingen skjedde med verdien av fellesmidler som ble blandet sammen.

Eksempel:

A arvet en hytte som nå er verdt 4 mill. kroner.

Velg "Verdi ved skiftet" 4 000 000 og "Sammenblanding".

Først ble det laget nytt bad som kostet 500.000. Da var hytta verdt 2 mill, og andelen fellesmidler som ble brukt var derfor 25%.
Trykk "Bruk".

Deretter kom det nytt kjøkken til 500.000. Da var hyttas verdi 2,5 mill.

Gjenta forannevnte med "Verdi ved sammenblanding" 2 500 000 og "Sammenblandede fellesmidler" 500 000.

Samlet er det brukt 45% fellesmidler. Hyttas verdi nå 4 mill. skjevdeles til A med 55%, 2,2 mill. Resten 1,8 mill. er felleseie.

3.2. Kapitalisering

Metoden sammenligner dagens verdi med alminnelig prisutvikling på eiendelen.

Tanken er at hvis eiendelen nå har større verdi enn den alminnelige prisutviklingen, så skyldes differansen innsats som leder til felleseie.

Avkastning på skjevdelingsmidler kan skjevdeles, HR-2015-01247. Verdiøkning på skjevdelingsmidler som skyldes ektefellens innsats under ekteskapet (aktiv kapitalforvaltning), er gjenstand for likedeling.

Eksempel:

Ved ekteskapsinngåelsen eide A en tomt som da var verd 2 mill. kroner. Verdien i dag er 4 mill.

Velg "Verdi ved skiftet" 4 000 000 og "Kapitalisering".

Ekteskapet har vart i 10 år. Under ekteskapet har A regulert, utviklet og fått byggetillatelse på arealet. Alminnelig tomtepris i området har i gjennomsnitt steget med 4% i året de siste 10 årene.

Startverdien settes til 2 000 000 som var verdien ved ekteskapsinngåelsen. Antall år er 10. Årlig vekst er 4%.
Trykk "Bruk".

2 mill. som øker 4% i 10 år er 2.960.488 og som A kan skjevdele. Resten 1.039.412 skyldes As innsats under ekteskapet og er felleseie.

3.3. Gjeld

3.3.1. Gjeld ved ekteskapsinngåelsen, arven eller gaven

Var det gjeld på eiendelen ved ekteskapsinngåelsen, arven eller gaven, beregnes skjevdeling etter det opprinnelige forholstallet mellom verdi og gjeld, Rt. 2002 s. 1008.

Senere nedbetaling av gjelden har ingen betydning for andelen med mindre beløpet som det betales med også kan skjevdeles.

Eksempel:

A arvet en leilighet verd 2 mill. med 500 000 påheftet gjeld.

Leiligheten er nå verd 4 mill.

Bruk Sammenblanding og sett verdi ved skiftet til 4 mill. Verdi ved sammenblanding 2 mill. og sammenblandede midler til 500 000.

A kan skjevdele 75%, 3 mill.

3.3.2. Nedbetale gjeld på fellesmidler

Brukes skjevdelingsmidler til å nedbetale gjeld på fellesmidler skal de forbrukte skjevdelingsmidlene indeksreguleres, HR-2008-00958.

Hvis A i eksempelet betalte ned gjelden med arvede midler for 5 år siden, velg Indeksregulering og sett beløpet til 500 000.

A kan i tillegg skjevdele 556 000 for gjeldsbetalingen.

3.3.3. Gjeldsfradrag

Gjeld på skjevdelingsmidler kan i utgangspunktet ikke fradras i felleseiemidler som skal likedeles. Se nærmere om ektefellers gjeld.

4. Til hovedberegningen

Fra hjelpeberegningen settes eiendelen inn i hovedberegningen slik den skal skjevdeles.

Deretter må eiendomsforholdene til eventuelt resterende felleseie fastsettes.