1930
Gjeldende til 1. januar 2021
§ 61. Enhver loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt , når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen.
En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det , og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under vergemål, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet . Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien.
En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp.
Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament.
Bestemmelsene i ekteskapsloven § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem.
§ 62. Den odels- eller åsætesberettigede loddeier kan kreve sig avdødes jordegods utlagt på skiftet; takstsummen må innbetales til boet, forsåvidt det er nødvendig til dekning av gjeld som medarvingene eller gjenlevende ektefelle svarer for og som kan kreves avlagt under skiftet; hvis åsætestaksten i forbindelse med boets øvrige midler ikke er tilstrekkelig til å skaffe dekning for gjelden, må den åsætesberettigede tilskyte det manglende, dog ikke utover full takst.
Under offentlig skifte kan tingretten eller bobestyreren sette en frist på minst to måneder for de odels- eller åsetesberettigede loddeiere til å melde fra om det gjøres krav etter første ledd. Den som ikke melder fra innen fristen, taper sin rett til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Om boet overfører eiendommen til en med dårligere odelsprioritet, blir den som ikke gir melding stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken.
§ 63. Når det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholda , har gjenlevende ektefelle rett til å få utlagt på sin lodd bestemte eiendeler som han fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i boet.
På samme vilkår , men uten hensyn til hvem av ektefellene som har brakt eiendelene inn i boet , har gjenlevende ektefelle rett til å få utlagt på sin lodd boligeiendom som har tjent som ektefellenes felles bolig, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, og løsøre som har hørt til innbo i det felles hjem eller som gjenlevende ektefelle trenger for å fortsette sin næring. Har felles boligeiendom også vært brukt til ervervsvirksomhet eller andre formål, gjelder bestemmelsen i foregående punktum bare når eiendommens hovedsakelige formål har vært å tjene som ektefellenes felles bolig og de øvrige loddeiere ikke har rimelig grunn til å motsette seg gjenlevendes utleggsrett. Var eiendelen den avdødes særeie, kan den bare utlegges til den gjenlevende ektefellen når særlige grunner taler for det.
Gjenlevende ektefelles rett til å kreve utlagt eiendom etter denne paragraf gjelder også eiendom som noen annen har odels- eller åsetesrett til.
Bestemmelsene i § 61 andre ledds tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Ved salg av felleseiets eiendeler til andre enn loddeiere , har gjenlevende ektefelle forkjøpsrett under ellers like vilkår.
§ 64. (Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)
§ 65. Den som overtar eiendeler etter §§ 61, 62 eller 63 som overstiger verdier av den lodd han eller hun har krav på, skal til fyllestgjøring av andre loddeiere og legatarer betale det overskytende.
Overtas fast eiendom eller andel av fast eiendom , eller andel eller aksje i boligselskap, eller obligasjon som leierett til bolig er knyttet til, må likevel en loddeier nøye seg med en fordring på overtakeren med pantesikkerhet i eiendommen eller rettigheten . Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en person som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, også i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten.
Fordringer som nevnt i andre ledd kan fra begge sider sies opp med seks måneders varsel. Kongen fastsetter den rentesats som skal legges til grunn.
§ 66. Når den gjenlevende ektefellen beholder egne eiendeler etter reglene i dette kapitlet, skal verdsettelsen knyttes til verdien på tidspunktet for den andre ektefellens død . I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet , og ved privat skifte da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen .
§ 67. Har arvingene overtatt avdødes gjeld, kan enhver av dem kreve at den forfalne gjeld efter avdøde dekkes før der skiftes mellem loddeierne, og at der avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av eller stilles betryggende sikkerhet for uforfalne fordringer , forsåvidt disse ikke er sikret ved betryggende pant i boets eiendommer.
Ved skifte av ektefellers formue kan arvingene kreve at gjelden blir betalt i den utstrekning betaling kan skje av den avdødes formue, eller av midler som ville ha tilfalt den avdøde ved deling av ektefellenes formue etter ekteskapsloven.
§ 68. Ektefelle eller arving som har overtatt avdødes gjeld , svarer også for fordringer som oppstår ved arvefallet som følge av testamentarisk bestemmelse.
Er der flere arvinger, svarer de overfor sådanne krav i samme forhold som de tar arv . Deler de arven mellem sig uten å dekke kravet , blir de dog ansvarlige en for alle , medmindre de har vært ukjent med kravet eller dette først forfalt på et senere tidspunkt.
I intet tilfelle svarer ektefelle eller arvinger utover hvad avdøde hadde rådighet til å forføie over ved testament.
§ 107. Ved anvendelsen av foranstående regler på felleseie kommer med de nedenfor nevnte unntagelser kun den del av felleseiet i betraktning som avdøde rådet over, samt hans lodd i det beholdne felleseiet . Var avdøde insolvent, kommer bare hans rådighetsdel av felleseiet i betraktning.
Er det gjeld som også den gjenlevende ektefellen er ansvarlig for , skal den delen som faller på den gjenlevende, dekkes av den gjenlevendes formue eller av midler som tilfaller den gjenlevende ved deling etter ekteskapsloven. Denne regelen kommer også til anvendelse på gjeld som ikke er forfalt. Den gjenlevende ektefellens midler kan likevel ikke brukes til slik dekning dersom den gjenlevende er insolvent og ikke er satt under konkurs.
Går en gjenlevende ektefelle konkurs, eller dør han uten at noen overtar gjelden, får bestemmelsene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-7 flg tilsvarende anvendelse på felleskreditorene.
§ 110. Er der noget igjen etterat kreditorene har fått dekning, skal legatarene fyldestgjøres, forsåvidt legatet ikke overskrider hvad arvelateren hadde testamentarisk rådighet over . Kan de ikke helt ut fyldestgjøres, skjer forholdsmessig avkortning; dog går en legatar som har fått tildelt en tinglig rett, foran legatar som er tildelt en fordringsrett.