Avkorting i arv

1972-loven

1. Avkorting

Avkorting i livsarvings arvelodd kan gjøres for betydelige gaver eller arveforskudd som arvingen har mottatt fra arvelateren arveloven § 38.

Formkravene til testament gjelder ikke for avkorting. Det er motsatt av hva som gjelder for begrensning av arv, som krever testament.

Men avkorting skjer bare hvis arvelateren har bestemt det, eller at det kan sannsynliggjøres at avkorting var i samsvar med arvelaterens forutsetninger for gaven.

Hvis arvelateren ikke ønsket avkorting, kan ikke de øvrige arvingene protestere.

Motsatt hvis gaven er gitt under uskifte. Da kan de øvrige kreve tilsvarende oppgjør eller at det senere skjer en avkorting – uavhengig av «giverens» (lengstlevendes) vilje, arveloven § 21. Men er gaven gitt av lengstlevende, før førstavdødes død, gjelder de vanlige avkortingsreglene i § 38.

Arveloven § 39 innebærer at gave gitt til felles barn fra felleseiet anses gitt av begge ektefellene – av felles midler. Avkorting, uavhengig av hvem gaven kom fra, skal da skje i arven etter førstavdøde, og eventuell ytterligere avkorting gjøres i arven etter lengstlevende.

Arvelateren kan bestemme størrelsen på avkortingsbeløpet, § 40. Hvis slikt ikke er bestemt, gjelder verdien da gaven ble gitt. Men avkortingen kan ikke være høyere enn arvingens arvelodd, § 41. Annerledes hvis det gjelder en låneavtale, Skifteloven § 61.

Avkortingsbeøpet skal ikke legges til boets netto når friarven eller ektefelles boslodd beregnes, arveloven § 43.

Har livsarvingene tidligere mottatt likt, beregnes friarven etter nettoboet sammen med utdelingen, Rt. 1957 s. 676.

2. Programmet behandler avkorting slik:

Avkortingsbeløpet begrenses til arvelodden.

Avkortingsbeløpet avregnes bare mellom livsarvingene. På fordelingssiden angis dette som Avkortingstillegg. Også den som avkortes gis et slikt tillegg, RG 1989 s. 276 (Stavanger).

Avkortingssummen legges ikke til boet verken ved beregningen av lengstlevende ektefelles boslodd eller arvelodd, eller ved beregningen av arvelaterens testasjonsfrihet i forhold til pliktdelsarv, arveloven § 43. Situasjoner som i Rt. 1957 s. 676 behandles ikke automatisk.

I konflikt med arvingens forlodds- vederlagskrav regnes beløpene mot hverandre.

Gave gitt til felles barn fra felleseiet, arveloven § 39, må fastsettes for hver av ektefellene hvis boet skiftes etter begges død.