Skifte

Ektefellers eiendeler

Felleseie, særeie, skjevdeling og ekteskapsloven § 61

1. Bruk av programmet

1.1. Eiendeler

Eiendelen gis et navn. Verdi settes i hele tall.

N setter inn noter til posten. ? åpner hjelpeside.

Ekteskapsloven angir at en eiendel kan være en kombinasjon av hele åtte typer med forskjellig rettslig behandling. Det gjelder i første rekke felleseie, særeie og eiendeleler som skjevdeles. Videre eiendeler som kan tas ut etter ekteskapsloven § 61 som er eiendel for personlig bruk, trygderettigheter, eiendeler av personlig karakter, erstatninger og barnas ting.

Rettslig plassering har betydning både for fordelingen av eiendelens bruttoverdi og for gjeldsfradraget. Programmet behandler begge spørsmål automatisk. Gjeldsfradraget i felleseiet blir angitt med (klammer).

Men betydningen varierer også med skifteform, - ektefelleskifte, - sammensatt skifte eller - uskifte. Samt ved de to sistnevnte, - hvem av ektefellene som er død. Se nærmere sammensatt skifte og uskifte, samt særeie ved uskifte. Feil i forhold til felleseie, særeie og skjevdeling rettes i denne sammenhengautomatisk av programmet uten varsel. Mulig feil anvendelse av ekteskapsloven § 61 varsles, men rettes ikke automatisk.

Som standard likedeler programmet netto felleseie, ekteslapsloven § 58.
Dette kan endres med "Standarder" og så "Likedeling". Se nærmere om likedeling.

1.2. Type eiendel

test

Eiendelen registreres som realverdi eller kontanter.

Det er ikke avgjørende for beregningen om det er realverdier eller kontanter eiendelen registreres som. Loven har heller ikke denne sondringen. Men det vil lette oversikten, og gjør at programmet kan avgjøre om det vil være nødvendig med eventuelle låneopptak for å kunne gjennomføre skiftet hvis det angis type.

Realverdi er typisk fast eiendom og andre eiendeler som det kan ta tid å omsette, har usikker verdi, eller har større transaksjonskostnader. Kontanter er kontante midler og bankinnskudd.

1.3. Kombinasjoner

Programmet kombinerer særeie, skjevdelingsmidler og felleseie i den enkelte eiendel. Først regnes andel særeie. Deretter rest til eventuell skjevdeling. Til slutt rest til felleseie.

Eiendeler etter ekteskapsloven § 61 kombineres bare med felleseie.

2. Felleseie ekteskapsloven § 58,1.

Felleseie er ikke det samme som sameie, men er eiendeler hvor verdien som skal likedeles på skiftet etter fradrag av hver ektefelles gjeld.

Det vil si eiendeler som ikke er særeie, ikke skal skjevdeles, og heller ikke skal holdes utenfor etter ekteskapsloven § 61.

Ektefellenes eierandel angis som prosent under rådighetsdel felleseie.

Felleseie behandles likt ved skilsmisse og sammensatt skifte. Ved uskifte inngår felleseie i uskifteboet som skal fordeles.

3. Særeie ekteskapsloven §§ 42 og 48.

Særeie er enten avtalt i ektepakt ekteskapsloven § 42, eller er bestemt av giver eller arvelater ekteskapsloven § 48.

Eiendel som er særeie angis i prosentandel av ektefellenes særeieandel. Eventuell restandel i felleseiet fordeles etter eierforhold.

Særeie holdes utenfor likedelingen mellom ektefellene, - også ved sammensatt skifte.

Ved uskifte behandles særeie forskjellig avhengig av om det inngår i, eller holdes utenfor uskifteboet. Se nærmere om verdiforholdene ved uskifte.

4. Skjevdeling ekteskapsloven § 59.

Nærmere om skjevdeling.

Eiendel som skal skjevdeles etter § 59 angis med prosentsats til fordel for den som skal skjevdeles. Eventuell restandel i felleseiet fordeles etter eierforhold.

Skjevdeling reiser en rekke spørsmål. Det er hjelpeberegninger for tre av disse, sammenblanding, kapitalisering og indeksregulering.

Eiendel som skjevdeles holdes utenfor likedelingen mellom ektefellene, - også ved sammensatt skifte. Både gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan kreve skjevdeling.

Ved uskifte kan skjevdeling ikke kreves hverken av lengstlevende ektefelle eller av arvinger. Programmet omgjør automatisk eiendeler med skjevdelingskrav til å tilhøre uskifteboet.

5. Utenfor deling ekteskapsloven § 61.

Fem typer eiendeler er særskilt unntatt fra deling.

Eiendelen registreres med eierens prosentandel.

Eventuelt overskudd behandles som felleseie.

a. Personlig bruk

Eiendeler til personlig bruk slik som for eksempel klær, smykker og familiebilder fra egen slekt kan en ektefelle holde utenfor delingen.

Avdødes arvinger kan ikke kreve slikt uttak, ekteskapsloven § 77.

b. Trygderettigheter

Rettigheter i en offentlig trygdeordning, og rettigheter i offentlige eller private pensjonsordninger kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder også for livrente og noen livsforsikringer.

c. Personlig karakter eller ikke kan overdras

Eiendeler som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter kan holdes utenfor delingen.

Eksempel på slike eiendeler er rett til føderåd eller kår og opphaverens rett til åndsverk.

Opphavsrett ved skifte er regulert i åndsverkloven §§ 75 og 76.

Rt. 1940 s. 379, idrettspokaler kunne holdes utenfor delingen.

Avdødes arvinger kan ikke kreve slikt uttak, ekteskapsloven § 77.

d. Erstatning, trygd eller forsikring

Verdien av erstatning, trygd eller forsikring som er ment å dekke utgifter og tap i fremtidig erverv ved personskade, kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder menererstatning, yrkesskadeforsikring og oppreisning. Erstatning for påførte tap er felleseie.

Også utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor deling.

Verdiene må være i behold.

Avdødes arvinger kan ikke kreve slikt uttak, ekteskapsloven § 77.

e. Barnas ting

Den av ektefellene som skal ha barna fast boende hos seg, kan kreve å beholde eiendeler bestemt til bruk for barna.

Uskiftebo

Skiftes uskiftebo mens gjenlevende er i live, kan gjenlevnde holde utenfor eiendeler som nevnt i ekteskapsloven § 61, arveloven § 29. Skiftes det ved lengstlevendes død går de derimot inn i boet.

Utenfor skiftet

Eiendelen holdes helt utenfor felles-skiftet under fanen "Utenfor skiftet".

Det er aktuelt hvor eiedeler har kommet til, eller har økt i verdi, etter skjæringstidspunktet. Ved sammensatt skifte og uskifte holdes eiendelen utenfor selve felleseieskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

Personlig goodwill faller utenfor skiftet, HR-2020-1760.

6. Eierandel

test Eierandel angis i prosent, med inntil to desimaler.

Eiendel som står registrert på den ene ektefellen, eller som ble anskaffet av den ektefellen alene, er i utgangspunktet ektefellens eneeie, Rt. 1999 s. 177 (s. 182).

Sameie i en ting krever et særskilt stiftelsesgrunnlag. Sameie mellom ektefeller kan oppstå ved avtale, gjennom felles erverv, være bestemt av giver eller arvelater, sammenblanding av økonomien, faktisk innsats på tingen eller gjennom arbeid i hjemmet, ekteskapsloven § 31.

Det kan være spørsmål om sameie som konsekvens av ektefellenes utgiftsdeling eller fordeling av gjeldsnedbetaling, Rt. 1977 s. 553, Rt. 1979 s. 1463 og HR-2006-01131.

7. Skjæringstidspunktet

Formue og gjeld som er opptjent etter skjæringstidspunktet, eller avkastning og inntekt fra disse, skal ikke skal tas med i delingen.

Slike poster registreres under fanen "Utenfor skiftet".

En eiedel som har kommet til, eller som har økt i verdi, etter skjæringstidspunktet, settes som "Inntekt". Ved sammensatt skifte holdes eiendelen da utenfor selve felleseieskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

Gjeldsposter som ikke skal fordeles under felleseieskiftet settes som "Kostnad".

7.1. Hovedregel

Skjæringstidspunktet er som hovedregel det tidspunkt som kommer først av samlivsbrudd eller begjæring om separasjon eller skilsmisse, ekteskapsloven § 60.

Rt. 1978 s. 1327, samlivsbrudd må være markert "ved en klar atskillelse. Som regel vil dette skje ved fraflytting."

Hovedregel
Samlivsbrudd/Begjæring

7.2. Sammensatt skifte

Ved et sammensatt skifte er dødsfallstidspunktet skjæringstidspunkt, ekteskapsloven § 78.

Sammensatt skifte
Dødsfallet

7.3. Uskifte

Sitter gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, regnes virkningene fra det tidspunktet deling blir begjært.

Uskifte
Deling begjært

8. Verdsettelsen.

8.1. Ektefelleskifte

Verdien settes til eiendelenes omsetningsverdi på skjæringstidspunket eller når det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, ekteskapsloven § 69.

Når ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på skjæringstidspunket etter ekteskapsloven § 60.

Eier fullt ut
Skjæringstidspunktet

Ellers, ved offentlig skifte, verdien på utlodningstidspunktet.

Offentlig skifte
Utlodningstidspunktet

Ved privat skifte, da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. "Bestemt" betyr binnende avtale mellom partene HR-2008-00806.

Privat skifte
Binnende avtale

8.2. Sammensatt skifte

Når gjenlevende ektefelle beholder egne eiendeler, knyttes verdsettelsen til verdien på tidspunktet for den andre ektefellens død, arveloven § 115.

Egne eiendeler
Ektefellens død

I andre tilfeller er det verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, som skal legges til grunn.

Ikke egne
Bestemt/Avtalt

8.3. Testament

Skal testamentsarvingen ha en brøk av boet er tidspunktet utlodningen, Rt. 1981 s. 1268.

Gjelder testamentet en bestemt sum eller gjenstand, er det diskutert om det er utlodningstidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet som er riktig.

9. Utjevning

"Utjevnes" angir det beløp som overføres mellom partenes rådighetsdeler, slik disse var før skiftet, for å oppnå likedeling av netto felleseie.

10. Overtas på skiftet

Salg av alle eiendeler er hovedregelen, ekteskapsloven § 71 første ledd, 1. punktum..

Men den som fullt ut eller for det vesentlige er eier beholder eiendelen, § 66. Eierandelen må ligge i størrelsesorden minst 70-80%. I Ot.prp.nr.28(1990-1991) s. 81 er det uttalt:

Ektefeller eier ofte 50 prosent hver, eventuelt 60/40 prosent. Vesentlighetskravet vil da ikke være oppfylt for noen av dem.

Det er unntak for bolig og innbo ved særlige grunner ekteskapsloven § 67. Se nærmere HR-2013-02581 og HR-2013-02582.

Ved sammensatt skifte er gjenlevendes rett til uttak regulert i arveloven § 113. HR-2010-02199.

Ektepakt med særeie, ekteskapsloven § 42, anses som en avtale om eierforholdet. Ved særeie er det unntak for bolig og innbo ved sterke grunner, ekteskapsloven § 74.

Det avtalefrihet om oppgjøret, ekteskapsloven § 65. Programmet gjør derfor ingen kontroll på om overtagelser er innenfor reglene.

Det kan angis om eiendelen skal overtas (utlegges) på skiftet, og eventuelt for hvor stor prosentandel.

Differeranse på eiendelens verdi og overtagelse behandles som at eiendelens forholdsmessig verdi selges. Salgsummen tilordnes etter hva som er angitt som ektefellenes eierandel i tingen med fradrag av det som hver overtar.

Kontanter fordeles på hver etter eierforholdet.

11. Avregning ekteskapsloven § 70 første ledd.

Ved avregningen utlignes forskjellen mellom det verdimessige oppgjøret og de eiendeler og den gjeld som overtas på skiftet.

Hvis en ektefelle ikke har kontanter til å gjennomføre skiftet, tilordner programmet et låneopptak for ektefellen, og et tilsvarende kontantoppgjør til den andre.


Ejus.no
Tlf. 99 74 39 66          
E-post
Forhandler
GN Person§kade
Tlf. 97 74 56 20 E-post