Skifte

Sammensatt skifte

Sammensatt skifte foregår i to trinn

2019-loven

1. Sammensatt skifte

Når avdøde etterlater seg ektefelle er utgangspunktet at lengstlevende kan velge mellom uskifte og sammensatt skifte. Det er også mulig å avtale delvise skifter mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger.

Etter arveloven § 15 kan også avdødes særkullsbarn velge mellom sammensatt skifte og uskifte. Valget kan ha store konsekvenser for oppgjøret.

Sammensatt skifte foregår i to trinn, arveloven § 109.

Først skiftes boet mellom ektefellene der eiendeler og gjeld fordeles etter reglene i ekteskapsloven. Deretter fordeles arven mellom avdødes arvinger etter arveloven.

Programmet gjør det enkelt å simulere forskjellen mellom uskifte og sammensatt skifte. Alle poster som er lagt inn behandles etter de regler som gjelder for valgt skifteform.

Gjenlevende ektefelle får sin del av boet i første trinn som boslodd. I tillegg arv etter avdøde, arveloven §§ 8 og 9.

test

Programmet skifter automatisk i to trinn.

Boregnskapet viser reultatet av "Trinn1 ".

Tilsvarende beregnes det også for samboere. Men der skjer det ingen fordeling av felleseie i første trinn.

Ved valget "Begge er døde" beregnes ikke arv fra eller til noen av ektefellene. Det er aktuelt hvis ektefellene døde samtidig eller hvor lengstlevende har overtatt boet etter et gjensidig testament. Hvis det er tidsforskjell, men boet av en eller annen grunn ikke er skiftet før det siste dødsfallet, skal det beregnes etter alternativ der lengstlevende arver førsteavdøde.

Regler om dødsrekkefølge er i arveloven § 67

Arving som er død regnes for å ikke ha overlevd arvelateren hvis dette er uvisst.

Hvis arving og arvelater dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse, skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren.

2. Skiftet

Den sentrale bestemmelsen er ekteskapsloven § 77 som fastslår hvilke av lovens bestemmelser som kommer til anvendelse ved deling av ektefellenes formue mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger.

Ved denne delingen gjelder ekteskapsloven kapittel 12 (§§ 56-65) om delingen av formue ved separasjon og skilsmisse. Det innebærer at lovens alminnelige regler om delingen av formuen som utgangspunkt gjelder fullt ut, med noen nærmere angitte unntak i el. § 77 annet ledd.

Netto felleseie fordeles slik det ville blitt gjort ved en skilsmisse.

Både gjenlevende og avdødes arvinger kan kreve skjevdeling. Se nærmere skjevdeling.

Gjenlevende beholder sitt særeie. Avdødes særeie fordeles som arv.

Arvingene etter avdøde kan ikke kreve forlodds uttak etter ekteskapsloven § 61 bokstavene a, c og d. Avdødes personlige ting, klær og smykker, familiebilder- og papirer inngår i boet. Også erstatninger som avdøde fikk etter personskade m.v. inngår i boet. Se nærmere ektefellers eiendeler.

Programmet varsler om mulig feil anvendelse av ekteskapsloven § 61, men retter ikke feilen automatisk.

Avdødes arvinger kan ikke kreve lemping av avtaler mellom ektefellene.

Forsikringsprodukter omgår lovens arverekkefølge hvis det er oppnevnt begunstiget
FAL § 15-1. Det gjelder også oppsparte midler, f.eks. på investerings- og fondskonto, hvis det er et element av forsikring i produktet, Rt. 2003 s. 92. Innskuddspensjoner kan gå inn i dødsboet § 7-4, mens ytelsespensjoner som regel faller bort.

3. Utenfor skiftet

Ved sammensatt skifte vil det kunne være både eiendeler, inntekter, utgifter og gjeld som ikke skal fordeles i fellesieieskiftet under "Trinn 1".

Slike poster registreres under fanen "Utenfor skiftet".

test

Skjæringstidspunktet er avgjørende for om eiendeler og gjeldsposter skal tas med i fordelingen i "Trinn 1" av skiftet.

En eiedel som har kommet til, eller som har økt i verdi, etter skjæringstidspunktet, settes som "Inntekt". Ved sammensatt skifte holdes eiendelen da utenfor selve felleseieskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

Gjelds- og utgiftsposter som ikke skal fordeles under felleseieskiftet settes som "Kostnad".

Ansvaret for en kostnad -, eller eierforhold til en inntektspost, fordeles mellom A og B.

Postens tilhørighet angis med A - B, eventuelt prosentvis ansvarsforhold, eller beløp.

test

4. Vederlagskrav

Gjenlevende ektefelle som skifter i live kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63 av førsteavdødes arvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke slik rett mot gjenlevende, ekteskapsloven § 77.

Etter § 77 kan førsteavdødes arvinger ikke kreve lemping etter §§ 46 eller 65, og har dermed forutsetningsvis ikke et subsidiært vederlagskrav etter disse bestemmelser.

Skiftes det etter lengstlevendes død er det antatt at heller ikke gjenlevendes arvinger kan kreve vederlag etter § 63. Forutsetningsvis heller ikke etter §§ 46 eller 65.

Det er antatt at det ikke er begrensninger på hvem som kan gjøre gjeldende krav etter § 73.

Programmet varsler om mulig feil bruk av vederlagskrav, men retter ikke feilen automatisk.

Se nærmere vederlagskrav.

5. Gjenstandsmessig fordeling

Gjenlevende ektefelle har særskilt rett til naturalutlegg etter arveloven § 113. Rt. 2010 s. 1587.

6. Insolvens

Ved sammensatt skifte hvor arvelateren var insolvent, er det bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet som anses som hans eller hennes dødsbo, arveloven § 109, 2. ledd.

Dette unntaket fra delingsregelen behandles ikke automatisk av programmet. Likedeling av felleseiet må eventuelt slås av manuelt. Se nærmere om likedeling.

Programmet behandler ellers ikke forholdet mellom kreditorene.

7. Sammensatt skifte samboere

test

Skiftet foregår i to trinn. Først skiftes boet mellom samboerne. Deretter fordeles arven til avdødes arvinger.

Om samboernes eiendeler, gjeld og vederlagskrav, se nærmere samboere.

Gjenlevende samboer kan ha arverett etter arveloven §§ 12 og 13.

Ved sammensatt samboerskifte og uskifte, hvor det er registrert arvinger som er fellesbarn, beregnes arven til gjenlevende samboer automatisk.

Men om noen av de andre alternativer for arverett i §§ 12 og 13 er aktuelle, må det markeres i knappen for samboers arverett. Ellers beregnes det ingen arv til gjenlevende samboer uten fellesbarn.

8. Gjensidig testament

Ut over pliktdelsreglene er det nærmest ubegrenset avtalefrihet for gjensidige testamenter, og programmet har ingen særskilt beregning av gjensidige testamenter. Men, avhengig av testamentet, kan beregning som rent arveoppgjør, sammensatt skifte eller uskifte passe.

arveloven § 60 gir tolkningsregler for gjensidige testamenter.


Ejus.no
Tlf. 99 74 39 66          
E-post
Forhandler
GN Person§kade
Tlf. 97 74 56 20 E-post