Samboere

Opphør av samboerskap

2019-loven

1. Samboernes eiendeler

Samboere eier hver sine eiendeler.

Eiendeler som samboerne hadde før samlivet ble etablert, blir ikke sameie med mindre dette fremgår av avtale eller annen rettstiftende kjensgjerning, Rt. 1978 s. 1352.

Heller ikke eiendeler som samboerne anskaffer under samlivet blir sameie uten at det foreligger særskilt grunnlag for det.

Når samboerne har felles bolig og husholdning med integrert økonomi, kan det gi grunnlag for at det oppstår sameie, Rt. 1984 s. 497 og Rt. 1982 s. 1102.

Samboernes eierandel angis i prosent.

2. Overtagelse av eiendeler

Hver beholder sin formue og sin gjeld.

Eierforholdet og gjeldsansvar er derfor avgjørende for oppgjøret.

Unntak i husstandsfellesskapsloven hvor samboer kan overta bolig og innbo til markedspris. Overfor arvinger må det foreligge "særlige grunner" § 2 ,og ved samlivsbudd "sterke grunner" § 3.

Tidspunktet for verdsettelsen er når overtagelse er bestemt, Rt. 2008 s. 806.

Det kan angis om eiendelen beholdes/overtas ved oppgjøret, og eventuelt for hvor stor prosentandel.

Differeranse på eiendelens verdi og overtagelse behandles som at eiendelens forholdsmessig verdi selges. Salgsummen tilordnes etter hva som er angitt som samboernes eierandel i tingen med fradrag av det som hver overtar.

Kontanter fordeles på hver etter eierforholdet.

3. Gjeld

Hver av samboerne har ansvar for sin egen gjeld, men ikke for den andres. Ved samlivsbrudd beholder hver samboer sine eiendeler og gjeld.

3.1. Ansvarlig for gjelden

Hvem som er ansvarlig og prosentansvar angis etter partenes ansvarsforhold for gjelden internt.

3.2. Overtagelse av gjeld

Det angis om gjeldsposten skal overtas av noen av partene, og for hvor stor andel.

Differanse mellom overtagelse og gjeldsbeløp forutsettes betalt ved oppgjøret etter ansvarforholdet mellom partene.

4. Vederlagskrav

Rett til vederlag er ikke lovfestet for samboere. Ekteskapslovens vederlagsregler skal ikke brukes analogisk.

Utgangspunktet er at det ikke skal jevnes ut noe mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt, ved samlivsbrudd eller ved død. Unntaksvis kan det bli tale om å få tilbake noe av det som en samboer har tilført den andre under samlivet. Det er ikke tale om en berikelse før samboeren har dekket mer enn halvdelen av det felles forbruk.

Samboer som har tilført den andre betydelig økonomisk fordel kan tilkjennes vederlag om det er rimelig, HR-2011-01739.

I Rt. 2000 s. 1089 er det åpnet for vederlagskrav i et dødsbo for omfattende pleie etter førstavdøde samboers død.

Utmålingen er skjønnsmessig.

5. Sammensatt skifte og uskifte

Se nærmere sammensatt skifte.

6. Samboers arverett

Samboers arverett er hjemlet i arveloven §§ 12 og 13.

Samboer som har, har hatt, eller venter felles barn med avdøde, arver 4 G.

Samboere i fem år eller mer kan i testament fastsette arv på 4 G, uavhengig av pliktdelsarv.

Samboers arverett kan begrenses i testament, helt ned til null. Tilsvarende som for ektefelle må også samboer ha fått kunnskap om testamentet før arvelater døde.

G er grunnbeløpet i folketrygden, folketrygdloven § 1-4 ved arvefallet.

Grunnbeløpet G gjelder fra 1. mai. Tidspunktet for settes ved å trykke på Arvelater. Programmet setter da G som var gjeldende på tidspunktet for arvefallet, og beregner arven etter dette.

Hvis saken beregnes som sammensatt samboerskifte eller uskifte, og det er registrert arvinger som er fellesbarn, beregnes arven til gjenlevende samboer automatisk.

Om alternativet testament i § 13 er aktuelt, må det markeres med knappen for samboers arverett. Ellers beregnes det ingen arv til gjenlevende samboer uten fellesbarn.

Trykk Arvelater, Detaljer og Samboer. Deretter registreres om samboer skal arve. Arven er i så fall det høyeste av 4 G eller 1/4 av arvelaterens nettoformue.