Naturalutlegg arv

Overta eiendeler

2019-loven

1. Rett til eiendom og gjenstander.

Retten til å få utlagt bestemte eiendeler er regulert i arveloven § 104.

En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis det ikke er noen av de andre arvingene som motsetter seg dette.

Er det uenighet om en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det.

Ellers er hovedregelen at enhver arving kan kreve at avdødes eiendeler blir solgt.

Bestemmelser i testament går foran arveloven § 104.

Det er avtalefrihet når det gjelder verdsettelsen av eiendelene, § 105. Verdien settes til verdien på det tidspunktet da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.

Det kan begjæres skiftetakst for å fastsette verdien, § 106.

Hovedregelen for oppgjør er at det som overstiger verdien av den arven han eller hun har krav på, skal betale det overskytende til boet, § 107.

Odels- og åsetesrett, § 108. Eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, verdsettes etter reglene i odelsloven.

Sammensatt skifte

Gjenlevende ektefelle har større rettigheter enn arvingene, arveloven § 113. Hvor det er gjenlevende ektefelle, eller samboer, bør saken beregnes som sammensatt skifte, se nærmere om overtagelse av eiendeler.

Råderetten over eiendeler under skiftet og vederlag for bruk er regulert i arveloven § 111. Lengstlevende beholder vederlagsfritt råderetten over sine egne eiendeler under skiftet. Ett år etter dødsfallet kan det kreves vederlag for bruk av eiendeler som fullt ut var eid av arvelateren eller var sameie mellom ektefellene eller samboerne. I utgangspunktet gjelder vederlagsfri bruk av felles bolig og løsøre frem til det er bestemt hvem som skal overta dette.

Retten til å overta eiendeler som er i felleseie finnes i arveloven § 113.

Hvis det ikke vil være åpenbart urimelig, har lengstlevende rett til å overta bestemte eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet. Eierandelen må ligge i størrelsesorden minst 70-80%. I Ot.prp.nr.28(1990-1991) s. 81 er det uttalt:

Ektefeller eier ofte 50 prosent hver, eventuelt 60/40 prosent. Vesentlighetskravet vil da ikke være oppfylt for noen av dem.

Hvis det ikke vil være åpenbart urimelig, har lengstlevende rett til å overta bolig og løsøre i den forbindelse. HR-2010-02199.

Også bolig og løsøre som var avdødes særeie kan overtas, arveloven § 114.

Ved samboerskap kan lengstlevende overta bolig og innbo etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2.

2. Programmet behandler naturalutlegg slik:

Utlegget kan først registreres etter at aktivapostene er lagt inn.

Ved sammensatt skifte er det de eiendelene som avdøde har fått i Trinn I av skiftet som kan utlegges.

Plusstegn + , ved siden av arvingens navn, åpner liste over arvelaterens eiendeler.

Eiendelen velges i listen og settes inn.

Flere eiendeler kan registreres på samme person.

Valgte eiendeler registreres som naturalutlegg med "Sett inn eiendeler".

Overstiger eiendelene vedkommendes lodd, registreres differansen som en forpliktelse overfor boet.

"Fjern utlegg" åpner liste over naturalutlegg som tidligere er registrert på arvingen og som eventuelt kan fjernes. Men utlegget fjernes først etter å ha trykket "Endre".

Programmet behandler naturalutlegg og gjenstandslegat forskjellig. Avhengig av hvordan et testament skal forstås kan naturalutlegg brukes isteden for testament.

Verdien av naturalutlegg avregnes mot arvingens arv etter loven. Differanse mellom eiendelens verdi og arven avregnes.

Verdien av gjenstandslegat kommer i tillegg til arven.