Verdiforholdene i uskifteboet

2019-loven

1. Ektefeller arveloven § 29

Ved skifte av uskifteboet skal dette deles likt, arveloven § 29, første ledd.

Utgangspunktet er at boet omfatter alt av eiendeler og gjeld.

Programmet omgjør automatisk felleseie- og skjevdelingsmidler til uskiftemidler.

1.1. Særeie

Det sondres mellom særeie som omfattes av uskifteboet og særeie som holdes utenfor boet.

Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt ekteskapsloven § 43, eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker, arveloven § 14 og arveloven § 21.

I utgangspunktet går også lengstlevendes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt.

Formue som er bestemt å være særeie av giver eller arvelater, kan man ikke sitte i uskifte med, med mindre dette er bestemt av giver eller arvelater eller arvinger samtykker til det.

1.1.1. Særeie som inngår i boet

Det kan være bestemt i ektepakt, eller arvinger kan samtykke, i at lengstlevende kan sitte i uskifte med førsteavdødes særeie.

Skal boet omfatte avdødes særeie inngår også lengstlevendes særeie, arveloven § 14. Men også her er det unntak dersom noe annet er bestemt av ektefellene i ektepakt, eller av giver/arvelater.

Omfatter uskifteboet særeie, skal verdiforholdene ved starten av uskiftet brukes i fordelingen, arveloven § 29 tredje ledd.

Det er bare hvis det dreier seg om særeie at det skal fordeles med annen brøk enn halvparten.

Skjevdelingskrav forsvinner ved uskifte. Eiendeler som ellers kunne vært skjevdelt skal deles på to. Det gjelder også hvis uskifteboet skiftes mens lengstlevende er i live.

Programmet har forholdstallet 50-50 som standardverdi. Forholdstallet kan endres under registrering av eiendelen.

Hvis annet verdiforhold beregnes, er det basert på netto felleseie og netto av hver sine særeier ved starten av skiftet.

Forlodds verdier etter ekteskapsloven § 61 bør ikke medregnes når brøkene regnes ut. Dersom lengstlevende skifter i live tas slike verdier ut før uskifteboet fordeles. Skiftes boet etter lengstlevendes død, går forloddseiendeler inn i det totale uskifteboet, som fordeles etter de fastsatte brøker.

1.1.2. Særeie som ikke inngår i boet

Avdødes særeie som ikke omfattes av uskifteboet forutsettes skiftet etter dennes død, og vedkommer ikke uskifteboet på annen måte enn at lengstlevendes arv omfattes.

Loven forutsetter at lengstlevende kan ha særeie som ikke inngår i uskifteboet.

Programmet har valg som holder særeie utenfor uskifteboet.

1.2. Gjeld

All gjeld behandles i utgangspunktet som å være uskifteboets.

At særeie holdes utenfor uskifteboet har konsekvenser for gjeldsfradraget.

Gjeld brukt på særeie, ekteskapsloven § 58, tredje ledd b, fradras først i ektefellens særeie utenfor boet før det eventuelt gjøres fradrag i uskifteboets netto for det overskytende.

Annen gjeld, ekteskapsloven § 58 tredje ledd b, fradras forholdsmessig hvor forholdstallet baseres på ektefellens nettoandel av uskifteboet, etter fradraget i bokstav a, og netto særeie utenfor boet, etter fradraget i bokstav b. Beregningen gjøres automatisk i programmet.

1.3. Ekteskapsloven § 61

Ved skifte i lengstlevendes live kan lengstlevende, etter arveloven § 29, holde utenfor eiendeler som nevnt i ekteskapsloven § 61.

I følge ekteskapsloven § 77 andre ledd kan ikke førstavdødes arvinger kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d.

1.4. Vederlagskrav

1.4.1. Vederlagskrav forykker likedelingen.

Lengstlevende ektefelle som skifter i live kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63 av førsteavdødes arvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke slik rett mot lengstlevende, ekteskapsloven § 77.

Etter § 77 kan førsteavdødes arvinger ikke kreve lemping etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65, og har dermed forutsetningsvis ikke et subsidiært vederlagskrav etter disse bestemmelser.

Skiftes det etter lengstlevendes død er det antatt at lengstlevendes arvinger ikke kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63. Forutsetningsvis heller ikke etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65.

Det er antatt at det ikke er begrensninger på hvem som kan gjøre gjeldende krav etter ekteskapsloven § 73.

1.4.2. Minket uskiftebo arveloven § 30

Førsteavdødes arvinger kan kreve vederlag av lengstlevende hvis uskifteboet er minket som følge av vanstyre m.v. eller lengstlevende har øket sin formue utenfor uskifteboet.

Vederlagskravet bør settes til halvparten av den verdireduksjon av boet som er forårsaket av lengstlevendes vanstyre. Noen ytterligere hjelpeberegning er det ikke for arveloven § 30.

Det antas at førsteavdødes arvinger kan gjøre gjeldende kravet mot lengstlevendes arvinger når lengstlevende dør.

Lengstlevende eller dennes arvinger kan ikke kreve noe vederlag for å ha øket uskifteboet.

2. Samboere arveloven § 39

Uskifteboet skal alltid deles i forhold til verdien av hver av samboernes eiendeler ved starten av uskiftet.

Programmet har forholdstallet 50-50 som standardverdi.

Forholdstallet beregnes av hver samboers nettoverdier ved starten av uskiftet.