Verdiforholdene i uskifteboet

1972-loven

1. Ektefeller

2. Samboere

1. Ektefeller arveloven § 14

Ved skifte av uskifteboet skal dette deles likt, arveloven § 26 første ledd.

Utgangspunktet er at boet omfatter alt av eiendeler og gjeld.

Programmet omgjør automatisk felleseie- og skjevdelingsmidler til uskiftemidler.

1.1. Særeie

1.1.1 Særeie som inngår i boet

Det sondres mellom særeie som omfattes av uskifteboet og særeie som holdes utenfor.

Særeie inngår ikke uten videre i uskifteboet. Hvis gjenlevende bare sitter i uskifte med førstavdødes felleseiemidler, holdes som utgangspunkt gjenlevendes særeie utenfor uskifteboet.

Men det kan være bestemt i ektepakt eller arvinger kan samtykke, arveloven § 9. Formue som er bestemt å være særeie av giver/arvelater etter § 31, kan man ikke sitte i uskifte med, med mindre dette er bestemt av giver/arvelater eller arvinger samtykker til det.

Skal boet omfatte avdødes særeie inngår også gjenlevendes særeie, § 9, andre ledd. Men også her er det unntak dersom noe annet er bestemt av ektefellene i ektepakt, eller av giver/arvelater.

Omfatter uskifteboet særeie, skal verdiforholdene ved starten av uskiftet brukes i fordelingen, arveloven § 26 annet ledd. Fastsettelsen skjer etter § 14 annet ledd.

Det er bare hvis det dreier seg om særeie at det skal fordeles med annen brøk enn halvparten. Skjevdelingskrav forsvinner ved uskifte. Eiendeler som ellers kunne vært skjevdelt skal deles på to. Det gjelder også hvis uskifteboet skiftes mens gjenlevende er i live.

test

Programmet har forholdstallet 50-50 som standardverdi.

Hvis annet verdiforhold beregnes, er det basert på netto felleseie og netto av hver sine særeier ved starten av skiftet.

Forlodds verdier etter ekteskapsloven § 61 bør ikke medregnes når brøkene regnes ut. Dersom lengstlevende skifter i live tas slike verdier ut før uskifteboet fordeles. Skiftes boet etter lengstlevendes død, går forloddseiendeler inn i det totale uskifteboet, som fordeles etter de fastsatte brøker.

1.1.2 Særeie som ikke inngår i boet

Avdødes særeie som ikke omfattes av uskifteboet forutsettes skiftet etter dennes død, og vedkommer ikke uskifteboet på annen måte enn at gjenlevendes arv omfattes.

Loven forutsetter at gjenlevende kan ha særeie som ikke inngår i uskifteboet.

Programmet har valg som holder særeie utenfor uskifteboet.

1.2. Gjeld

All gjeld behandles i utgangspunktet som å være uskifteboets.

At særeie holdes utenfor uskifteboet har konsekvenser for gjeldsfradraget.

Gjeld brukt på særeie, ekteskapsloven § 58, tredje ledd b, fradras først i ektefellens særeie utenfor boet før det eventuelt gjøres fradrag i uskifteboets netto for det overskytende.

Annen gjeld, ekteskapsloven § 58 tredje ledd b, fradras forholdsmessig hvor forholdstallet baseres på ektefellens nettoandel av uskifteboet, etter fradraget i bokstav a, og netto særeie utenfor boet, etter fradraget i bokstav b. Beregningen gjøres automatisk i programmet.

1.3. Ekteskapsloven § 61

Ved skifte i gjenlevendes live kan gjenlevende ha forloddsrett etter ekteskapsloven § 61.

I arveloven § 17 andre ledd er det gitt bestemmelse for enkelte eiendeler og rettigheter som faller inn under ekteskapsloven § 61. Det gjelder erstatninger etter bokstav. d. Det er antatt at visse trygdeordninger, bokstav b og personlige/ikke overdragbare, bokstav c, kan holdes utenfor.

I følge ekteskapsloven § 77 andre ledd kan ikke førstavdødes arvinger kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d.

1.4. Vederlagskrav

1.4.1. Vederlagskrav forykker likedelingen.

Gjenlevende ektefelle som skifter i live kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63 av førsteavdødes arvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke slik rett mot gjenlevende, ekteskapsloven § 77.

Etter § 77 kan førsteavdødes arvinger ikke kreve lemping etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65, og har dermed forutsetningsvis ikke et subsidiært vederlagskrav etter disse bestemmelser.

Skiftes det etter lengstlevendes død er det antatt at lengstlevendes arvinger ikke kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63. Forutsetningsvis heller ikke etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65.

Det er antatt at det ikke er begrensninger på hvem som kan gjøre gjeldende krav etter ekteskapsloven § 73.

1.4.2. Minket uskiftebo arveloven § 27

Førsteavdødes arvinger kan kreve vederlag av gjenlevende hvis uskifteboet er minket som følge av vanstyre m.v. eller gjenlevende har øket sin formue utenfor uskifteboet.

Forarbeidene uttaler om beregningen.

"Man vil komme til det riktige resultatet dersom en ved beregningen av arvingenes samlede arvekrav, vederlagskravet innbefattet, til det beholdne bo legger et beløp som svarer til hva formuen er minsket med på grunn av ektefellens utilbørlige atferd."

Forarbeidenes metode gir feil beregning, og må ikke benyttes i programmet. Vederlagskravet bør settes til halvparten av den verdireduksjon av boet som er forårsaket av gjenlevendes vanstyre. Noen ytterligere hjelpeberegning er det ikke for § 27.

Det antas at førsteavdødes arvinger kan gjøre gjeldende kravet mot gjenlevendes arvinger når gjenlevende dør.

Gjenlevende eller dennes arvinger kan ikke kreve noe vederlag for å ha øket uskifteboet.

2. Samboere arveloven § 28 e

Uskifteboet skal alltid deles i forhold til verdien av hver av samboernes eiendeler ved starten av uskiftet.