Testament

1972-loven

Testamenter Arveloven, Andre del.

1. Hvor skal testamentet registreres

Det er tre måter å registrere testamentet på.

1. Som egen testamentsarving.

2. Samtidig med registrering av slektsarving.

3. Ved registrering på ektefelle eller samboer.

Ad 1. Rene testamentsarvinger

Andre enn slektsarvinger som tar arv og ektefelle/samboer, registreres separat som testamentsarving.

Trykk "Arvelater", "Detaljer" og "Testament".

Testamentsarving kan også registreres fra menylinjen med .

Endringer på registrert testamentsarving gjøres ved å klikke på arvingen og "Detaljer".

Det forutsettes at den som registreres har overlevet arvelater, eventuelt at testamentet bestemmer at arven skal gå videre til dennes arvinger.

Ad 2. Slektsarvinger

Testamentet registreres samtidig med registreringen av slektsarvingen.

Trykk "+" og "Testament" i listen.

Endringer av testament på registrert arving gjøres etter å ha klikket på arvingen.

Registrert gjenstandslegat behandles både kvalitativt og kvantitativt som et testament. Hvis testamentet må tolkes som at testamentsarvingen skal ha tingen utlagt på sin øvrige arvelodd, registreres dette som "Naturalutlegg", og ikke testament. Det er særlig aktuelt hvor arvelater har bestemt at livsarving skal ha arven i bestemte eiendeler, arveloven § 30.

Testament registreres ikke på død slektsarving.

Det forekommer at testamenter begrenser arven til en slektsarving, uten å angi hvem som isteden skal ha denne arven. Da kan funksjonen "Begrens arv" benyttes. Se nærmere om begrensning.

Ad 3. Ektefelle - Samboer

Testamentet registreres/endres ved å klikke ektefelle/samboer og "Detaljer".

2. Testasjoner

Testasjonsdokumentet registres ikke som en helhet, men hver disposisjon i dokumentet legges inn på den enkelte testamentsarving.

Programmet behandler fire typer av testasjoner.

Sumlegat, andel av boet, gjenstandslegat og begrensning av arv.

2.1. Registrering av sumlegat(pengesum)

Det registreres bare ett sumlegat for hver testamentsarving. Flere disposisjoner som må anses som sumlegater legges sammen til et samlet beløp for den enkelte testamentsarvingen.

I tillegg til sumlegatet kan det registreres et ubegrenset antall gjenstandslegater på testamentsarvingen.

Sumlegat kan endres eller helt fjernes ved å angi et nytt beløp. Legatet endres/fjernes først ved deretter å trykke "Endre".

2.2. Andel av boet

Andel av boet angis med prosentsats.

Andelen regnes av friarven, - den del av formuen som arvelater kan disponere ved testament.

2.3. Registrering av gjenstandslegat(bestemt ting)

Gjenstandslegatet angis som en referanse til en eiendel som allerede er lagt inn som aktivapost.

Før eiendelen er lagt inn som aktivapost, kan gjenstandslegatet ikke behandles av programmet. Ved sammensatt skifte og uskifte er eierforholdene en konsekvens av fordelingen som gjøres i Trinn I av skiftet.

Eiendelen velges i listen og settes inn.

Flere eiendeler kan registreres på samme person.

Eiendelen registreres på testamentsarvingen med eiendelens bruttoverdi.

Er eiendelen disponert fra før, ved testament, naturalutlegg, eller ektefellens krav etter skifteloven § 61 flg. , varsler programmet om dette, og eiendelen kan eventuelt gis til en annen.

"Fjern gjenstandslegat" åpner liste over gjenstandslegater som tidligere er registrert på arvingen og som eventuelt kan fjernes. Men legatet fjernes først etter å ha trykket "Endre".

Fjerning gjør at eiendelen eventuelt kan registreres som gjenstandslegat eller naturalutlegg på en annen arving eller ektefelle/samboer.

2.4. Begrensning av arv

Som regel er det ikke nødvendig å angi noen begrensning for den enkelte arving.

Hvis testamenter beløpsmessig forutsetter at arvingers arv begrenses, gjør programmet automatisk begrensning i arven etter loven, LA 2002 s. 1009 (Agder lagmannsrett).

Arven settes ikke lavere enn til livsarvingers pliktdelsarv og ektefelles minstearv.

Funksjonen "Begrens arv" brukes bare hvis arvelater har bestemt at en arving skal ha mindre arv enn det som følger av loven, uten samtidig å tilgodese andre i dennes sted.

På arvingens testament registreres beløpet som arven skal begrenses til.

Se nærmere om begrensning av arv.

3. Prioritet

I synkende rekkefølge prioriterer programmet arvinger og testamentsarvinger slik:

Flere forhold kan forykke prioritsrekkefølgen. Det gjelder slik som at avdøde var under 18 år, samtykke, begrensning av arv og vederlagskrav.

Ved testamenter reduserer programmet automatisk arv til andre i samsvar med prioritetslisten. Til gjenlevende ektefelle og livsarving blir reduksjonen begrenset til henholdsvis ektefellens minstearv og pliktdelsarven.

Arvelater kan i utgangspunktet ikke disponere i strid med livsarvingers pliktdelsarv hverken kvantitativt eller kvalitativt, Rt. 1948 s. 359. Men gjennom praksis er det blitt en forskjell på virkningen av ugyldighet av sumlegater kontra gjenstandslegater.

Hvis testamentet overskrider livsavingenes pliktdelsarv, er det avgjørende for virkningene om det dreier seg om et gjenstandslegat eller et sumlegat. Gjenstandslegat faller helt bort. Sumlegat reduseres forholdsmessig.

Gjenstandslegat er testasjon av en bestemt eiendel. Sumlegat er et nærmere angitt pengebeløp. I praksis kan grensen være uklar, f.eks. ved testasjon av aksjer.

Det er antatt at gjenstandens bruttoverdi, uten fradrag av påhvilende gjeld, er avgjørende for om testamentet ligger innenfor pliktdelen. Unntak for næringsvirksomhet.

Tidspunktet som beregningen skal knyttes til er ikke lovfestet. Skal testamentsarvingen ha en brøk av boet er tidspunktet utlodningen, Rt. 1981 s. 1268. Gjelder testamentet en bestemt sum eller gjenstand, er det diskutert om det er utlodningstidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet som er riktig.

3.1. Gjenstandslegat(bestemt ting)

Gjenstandslegater har prioritet foran sumlegater, skifteloven § 110.

Krenker gjenstandslegatet pliktdelsarven faller testamentet bort, Rt. 1980 s. 1515.

Krenker flere gjenstandslegater tilsammen pliktdelsarven, faller alle bort.

Ved krenkelse av pliktdelsarven setter programmet automatisk gjenstandslegatene til null.

Programmet behandler gjenstandslegaters krenkelse av ektefelles minstearv på samme måte som krenkelse av pliktdelsarv. Men det er antatt at testamentet kan reddes ved at ektefellen betales differeansen.

Programmet er konsekvent og ser ikke hen til om overskridelsen eventuelt er ubetydelig. Heller ikke om testamentene må tolkes slik at noen har prioritet, eller om pliktdelsarvinger kan få en betalingsplikt til legatar som ikke får gjenstanden.

Tilbud fra legatar om innbetaling til boet redder ikke testamentet.

Som utgangspunkt er det nettoverdien som gjelder ved vurderingen av om testasjonen ligger innenfor arvelaters testasjonsfrihet etter pliktdelsreglene, arveloven § 66, nr. 4.

Den kvalitative siden av pliktdelsvernet kommer også inn ved testasjoner som består i bruksretter eller forkjøpsretter til fast eiendom, Rt. 1948 s. 359. Programmet behandler ikke spørsmål som angår bruksretter eller forkjøpsretter.

3.2. Sumlegat(pengesum)

Hvis sumlegatet overstiger pliktdelsarven, reduseres legatet forholdmessig med overskridelsen, - delvis ugyldighet RG 1994 s. 807 (Kragerø).

Tilsvarende gjelder hvis flere sumlegater til sammen overstiger pliktdelen. Legatene reduseres da i forhold til deres opprinnelige verdi.

Hvis sumlegater og gjenstandslegater tilsammen overstiger friarven, reduseres sumlegatene først, skifteloven § 110.

Programmet reduserer sumlegater automatisk med prioritet etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv og gjenstandslegater.

Sumlegater har prioritet foran andel av boet.

3.3. Andel av boet

Programmet behandler andel av boet med prioritet, og i rekkefølge, etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv, gjenstandslegater og sumlegater.

Ut over disse begrensninger reduseres arven til arvinger etter loven med testamentet.

Er f.eks. testamentert "resten" eller "det som blir igjen", settes andelen til 100 %.

3.4. Arv til ektefelle

Programmet reduserer arv til gjenlevende ektefelle med testamentenes verdi, ned til ektefellens minstearv, før arven til slektsarvinger reduseres med ektefellens arv.

Arv til ektefelle kan slås helt av. Det gjelder også minstearv. Aktuelt hvor testamentsarv ikke skal komme i tillegg til legalarv.

3.5. Samtykke til overskridelse av pliktdelsarv

For sumlegater kan arvingene samlet eller enkeltvis samtykke i at testamentet krenker pliktdelsreglene. Samtykket har bare virkning for arven til den eller de som samtykker.

Et ugyldig gjenstandslegat kan bare repareres med samtykke fra alle, Rt. 1980 s. 1515. Men LA-2008-130879 (Agder lagmannsrett), godtok et gjenstandslegat til livsarving hvor legatarens og den samtykkendes pliktdelsarv samlet ga rom for testamentet.

Samtykke registreres under Arvelater.

Programmet behandler samtykket som om det er gitt av alle livsarvinger samt også eventuell gjenlevende ektefelle.

4. Annet

Formkrav til testament m.v. arveloven andre del behandles ikke.

Programmet forutsetter at ektefellen ”må ha fått kunnskap om testamentet” før arvelaterens død, arveloven § 7. Ektefellens arverett begrenses om nødvendig til 4 henholdsvis 6 G.

Tilsvarende forutsettes at samboer har fått kunnskap om testamentet før arvelaters død, arveloven § 28 c. Samboers arverett begrenses om nødvendig ned til null.