Arvinger

1972-loven

1. Arvegangsklasser arveloven kapittel I

1.1. Klassene

Slektskap bestemmes etter reglene i barneloven kapittel 2 og virkningen av adopsjon i adopsjonsloven kapittel 5. I utgangspunktet er det kun barnet, foreldrene eller tredjemann som mener å være far til barnet, som kan prøve et farskap. Andre arvinger og slektninger har ingen slik rettigheter.

Arven fordeles i tre arvegangsklasser.

1. Barn og barns etterkommere.

2. Foreldre og foreldrenes etterkommere.

3. Besteforeldre og besteforeldres etterkommere.

Hvis det er arving i en lavere arvegangsklasse går ingen arv videre til neste klasse. Unntak er hvis avdøde var under 18 år og hadde ugifte foreldre.

Arven i første og annen klasse går ubegrenset nedover i slekten. Da det antas lite praktisk med noe annet stanser programmet beregningen etter fjernere slektninger enn tippoldebarn og grandnevø/grandniese.

I tredje klasse stanser arven etter loven ved kusine/fetter, slik som programmet.

Er det hverken arveberettigede slektninger, ektefelle eller samboer, og det heller ikke er gjort testament, arver Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, arveloven § 46.

1.2. Prioritet

I synkende rekkefølge prioriterer programmet arvinger og testamentsarvinger slik:

Flere forhold kan forykke prioritsrekkefølgen. Det gjelder slik som at avdøde var under 18 år, samtykke, begrensning av arv og vederlagskrav.

Ved testamenter reduserer programmet automatisk arv til andre i samsvar med prioritetslisten. Til gjenlevende ektefelle og livsarving blir reduksjonen begrenset til henholdsvis ektefellens minstearv og pliktdelsarven.

2. Registrering

Arvingen registreres med navn.

Deretter angis slektskapsforholdet til avdøde.

Døde slektninger angis med grå farge.

Arvingens forelder, besteforelder osv., og som er døde, må settes inn i grå felt .

På slektsarvingen kan det registreres testament, om arvingen skal ha naturalutlegg, avkorting i arv og arvingens vederlagskrav. Slike tillegg legges inn med "+" tegnet ved siden av arvingens navn.

Endringer kan gjøres etter å ha trykket på arvingen i den grafiske siden, og deretter endre, eventuelt slette arvingen.

Sletting av død slektning sletter også dennes etterkommere.

Beregnes sammensatt skifte eller uskifte, angis det om barn er fellesbarn eller særkullsbarn.

Programmet registrer automatisk ektefelle eller samboer hvis det skiftes i gjenlevendes live. Endringer og tillegg av testament og naturalutlegg gjøres med å klikke på ektefellen/samboeren i den grafiske fremstillingen, og deretter Detaljer.

Registrering av forhold og endringer som gjelder arvelateren, slik som tidspunkt for dødsfallet og testamenter som ikke gjelder slektsarvinger, gjøres ved å trykke på arvelateren, eventuelt klikke i den grafiske fremstillingen, og deretter Detaljer.

Testamentsarving endres eller slettes ved å klikke på vedkommende i den grafiske fremstillingen.

3. Ektefelle/samboer

Arv til ektefelle, arveloven kapittel II, beregnes automatisk, også minstearv.

Arv til samboer arveloven kapittel III A, beregnes automatisk bare hvis det er registrert fellesbarn. Ellers må arv til samboer eventuelt registreres som testament.

Arv til ektefelle og samboer kan slås av. Det gjelder også minstearv. Særlig aktuelt hvis testamentet til gjenlevende er en andel av boet.

Arv slås av under "Ektefelle" eller "Samboer" og "Detaljer".

4. Pliktdelsarv arveloven kapittel IV

To tredjedeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvinger, som det ikke kan disponeres over i testament, Livsarvingers 2/3 delsarv.

Pliktdelsarven beregnes av boets netto.

Testamenter kan ytterligere begrense arven til 1 million kroner til hvert barn eller dets linje, maksimalbegrensning. Er ett av arvelaters barn død, men etterlater seg barn, kan testamenter ikke begrense arven til linjen mer enn att hver får minst kr 200.000.

Beløpsbegrensningen er ingen arverett for livsarvingene, men begrenser hvor mye testamenter kan redusere livsarvingenes arv. Det betyr at maksimalbegrensningen ikke kan overstige 2/3 delsarven. Maksimalbegrensning er heller ikke aktuell hvis friarven, - maksimalbegrensningen pluss eventuell gjenlevende ektefelles minstearv, er større enn testamentene samlet.

Hvis vilkårene for maksimalbegrensning ikke er til stede, beregnes arven etter de alminnelige regler.

Programmet beregner pliktdelsarven automatisk. Det forutsettes at testamenter må forstås slik at livsarvingenes arv skal begrenses så mye som mulig, og eventuelt ned til maksimalbegrensningen.

Konsekvensene av at testamenter krenker pliktdelsarven avhenger av type testament.

Sumlegater reduseres forholdmessig med overskridelsen.

Gjenstandslegater faller helt bort.

Andel av boet regnes av friarven, - arv etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv, gjenstandslegater og sumlegater.

Se nærmere testament.

Tidspunktet som beregningen skal knyttes til er ikke lovfestet.

Skal testamentsarvingen ha en brøk av boet er tidspunktet utlodningen, Rt. 1981 s. 1268.

Gjelder testamentet en bestemt sum eller gjenstand, er det diskutert om det er utlodningstidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet som er riktig.

Det er antatt at gjenstandens bruttoverdi, uten fradrag av påhvilende gjeld, er avgjørende for om testamentet ligger innenfor pliktdelen. Mulig unntak for næringsvirksomhet.

5. Samtykke til overskridelse av pliktdelsarv

For sumlegater kan arvingene samlet eller enkeltvis samtykke i at testamentet krenker pliktdelsreglene. Samtykket har bare virkning for arven til den eller de som samtykker.

Et ugyldig gjenstandslegat kan bare repareres med samtykke fra alle, Rt. 1980 s. 1515. Men LA-2008-130879 (Agder lagmannsrett), godtok et gjenstandslegat til livsarving hvor legatarens og den samtykkendes pliktdelsarv samlet ga rom for testamentet.

Samtykke registreres under Arvelater.

Programmet behandler samtykket som om det er gitt av alle livsarvinger samt også eventuell gjenlevende ektefelle.