Uskifte

1972-loven

1. Uskifte

Ved uskifte utsettes skiftet av arven etter førstavdøde til etter at lengstlevende ektefelle er død, arveloven kapittel III.

Gjenlevende ektefelle og avdødes særkullsbarn kan velge mellom uskifte og sammensatt skifte. Valget kan ha store konsekvenser for oppgjøret.

Programmet gjør det enkelt å simulere forskjellen mellom uskifte og sammensatt skifte. Alle poster som er lagt inn behandles etter de regler som gjelder for valgt skifteform.

Gjenlevende kan når som helst gjennomføre helt eller delvis skifte etter eget ønske, arveloven § 26.

Uskifteattest er utgangspunktet for at uskifte anses etablert, HR-2013-01969.

Retten til uskifte faller bort ved nytt ekteskap, arveloven § 23. Arving ka kreve skifte av et uskiftebo, når lengstlevende har inngått samboerskap som har vart i mer enn to år, eller har eller venter barn sammen, arveloven § 24.

2. Likedeling

Boet skal i utgangpunktet deles på to. Deretter regnes det arv til arvingene etter hver.

Skiftes uskifteboet mens gjenlevende er i live, beregnes det arv til gjenlevende av avdødes halvpart. I tillegg beholder gjenlevende halvparten av boet som boslodd.

Omfatter uskifteboet særeie må verdiforholdene ved starten av uskiftet angis.

Hvis arving har fått sin arv under uskiftet beregnes det endelige skiftet etter reglene for delvis arveoppgjør.

3. Uskifteboet omfatter

Etter arveloven § 17 første ledd første punktum går alt som gjenlevende ektefelle blir eier av inn i uskifteboet.

Det gjelder lønnsinntekter, pensjoner, arv som gjenlevende mottar i uskifteperioden, erstatning for tap av forsørger og livsforsikringer. Etter forsikringsavtaleloven § 15-1 skal forsikringen holdes utenfor skifteoppgjøret hvis gjenlevende skifter straks, men den inngår i uskifteboet hvis gjenlevende overtar boet uskiftet.

Lengstlevende kan forhindre at gave eller arv skal gå inn i boet ved å kreve skifte innen tre måneder etter mottak av arven eller gaven, arveloven § 17 tredje ledd.

Også eiendeler som kan holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 61 inngår i uskifteboet. Men i arveloven § 17 andre ledd er det gitt bestemmelse for enkelte eiendeler og rettigheter som faller inn under ekteskapsloven § 61. Det gjelder erstatninger etter bokstav. d. Det er antatt at visse trygdeordninger, bokstav b, og personlige/ikke overdragbare, bokstav c, kan holdes utenfor.

I følge ekteskapsloven § 77 andre ledd kan ikke førstavdødes arvinger kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d. Førstavdødes trygderettigheter, el. § 61 b, vil ha stanset ved dødsfallet.

Skjevdeling kan aldri kreves hverken av lengstlevende eller av arvinger. Programmet omgjør automatisk eiendeler med skjevdelingskrav til å tilhøre uskifteboet. Se nærmere om skjevdeling.

Særeie, både i og utenfor uskifteboet, se nærmere verdiforhold.

Eiendel som er angitt å være særeie behandles av programmet i utgangspunktet som å være særeie som er omfattet av boet.

Programmet har valg som holder særeie utenfor uskifteboet.

4. Utenfor uskifteboet

Under fanen "Ansvar utenfor deling" behandles omkostninger og gjeld som ikke skal gå inn i delingen av boet mellom ektefeller eller samboere.

Ved uskifte holdes ansvaret utenfor selve ektefelleskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

Aktivaposter som skal holdes utenfor registreres under "Eiendeler" og "Utenfor deling", og deretter "Utenfor skiftet". Tilsvarende som for ansvarsposter holdes slike eiendeler utenfor selve ektefelleskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

5. Vederlagskrav

Førsteavdødes arvinger kan kreve vederlag av gjenlevende hvis uskifteboet er minket som følge av vanstyre m.v. eller gjenlevende har øket sin formue utenfor uskifteboet, arveloven § 27. Det antas at førsteavdødes arvinger kan gjøre gjeldende slikt krav mot lengstlevendes arvinger når lengstlevende dør.

For vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73 gjelder det samme ved uskifte som ved sammensatt skifte. Arvingene etter førstavdøde kan ikke kreve vederlag fordi felleseiet er redusert under ekteskapet, kompensajonsvederlag etter ekteskapsloven § 63. Men det er antatt at førstavdødes arvinger kan kreve vederlag hvis avdøde har bidratt til å øke gjenlevendes særeie, berikelsesvederlag ekteskapsloven § 73.

Programmet varsler om mulig feil bruk av vederlagskrav, men retter ikke feilen automatisk.

Se nærmere vederlagskrav.

6. Arvinger

Arven etter lengstlevende følger den alminnelige regel i arveloven § 71. Bare den som overlever lengstlevende er arving.

Retten til arv etter førstavdøde reguleres av arveloven § 22. Hvem som arver førstavdøde er forskjellig avhengig av om uskiftet er basert på loven eller på samtykke fra arvingene.

7. Gjenstandsmessig fordeling

Skiftes boet mens gjenlevende er i live gjelder reglene for sammensatt skifte, skifteloven § 63 samt skifteloven §§ 61 og 62.

Skiftes det etter lengstlevendes død gjelder reglene for rent dødsboskifte, skifteloven §§ 61 og 62. Gjenstandsfordelingen kan også være fastsatt i testament.

8. Samboere

Boet deles etter verdiforholdene ved starten av uskiftet, arveloven § 28 e.

Programmet behandler alle eiendeler og all gjeld som del av boet.

9. Gjensidig testament

Ut over pliktdelsreglene er det nærmest ubegrenset avtalefrihet for gjensidige testamenter, og programmet har ingen særskilt beregning av gjensidige testamenter. Men, avhengig av testamentet, kan beregning som rent arveoppgjør, sammensatt skifte eller uskifte passe.

Arveloven § 67 gir tolkningsregler for gjensidige testamenter.