Begrensning av arv

1972-loven

1. Begrensning

Arv til arvinger etter loven kan begrenses i testament. For arv til ektefelle og livsarvinger er det grenser for hvor mye arven kan reduseres.

Begrensning av arv og avkorting i arv er ikke det samme.

Begrensning av arv vil si at arvingen skal ha mindre arv enn det som ellers følger av arveloven. Begrensning av arv må gjøres i testament.

Livsarvingers arv kan avkortes for gaver og forskudd på arv hvis det er satt som betingelse for ytelsen, se nærmere om avkorting i arv. Avkorting i arv krever ikke testaments former.

Det er ikke nødvendig å utrykkelig spesifisere at arven til en arving skal begrenses, hvis det er testamentert slik at begrensning må bli konsekvensen. LA 2002 s. 1009 (Agder lagmannsrett):

Det er ikkje haldepunkt i rettskjeldene for at ei slik avgrensing skal koma spesifikt til uttrykk (sjølv om det ikkje er sagt i testamentet), og det er etter lagmannsrettens syn nok at arvelatar har disponert over formuen sin slik at det ikkje er noko til overs når pliktdelen er oppfylt.

Pliktdelsarven til livsarvinger etter arveloven § 29 er 2/3, eventuelt 1 million kroner til hvert barn og til barns etterkommer 200.000 kroner.

Ektefelles arv kan ikke være lavere enn minstearven, henholdsvis 4 eller 6 G, arveloven § 7.

Samboers arverett kan derimot begrenses til null, arveloven § 28 b, 2 .

2. Programmet behandler begrensning av arv slik:

Som regel er det ikke nødvendig å angi noen begrensning for den enkelte arving.

Hvis testamenter beløpsmessig forutsetter at arvingers arv begrenses, gjør programmet automatisk begrensning i arven etter loven.

For livsarvinger begrenses arven automatisk til maksimalt grensene i arveloven § 29.

Arv til ektefelle begrenses til maksimalt minstearven, arveloven § 7. Til samboer begrenses arven eventuelt helt til null hvis det er nødvendig for å oppfylle arvelaters vilje.

Programmet forutsetter at ektefelle eller samboer hadde fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død, arveloven § 7 og § 28 b, 2.

Arven til andre enn livsarvinger begrenses med så mye som det er nødvendig for å kunne oppfylle testamentene. Eventuelt restbeløp fordeles etter lovens arvegangsregler.

3. Funksjonen "Begrens arv"

Det forekommer at testamenter begrenser arven til enkelte arvinger "gjøre arveløs" uten samtidig å bestemme hvem andre som skal ha beløpet.

Funksjonen "Begrens arv" brukes hvis arvelater har bestemt at en arving skal ha mindre arv enn det som følger av loven, uten samtidig å tilgodese andre i dennes sted.

Fra "+" tegnet ved arvingen, velg "Testament".

På arvingens testament registreres beløpet som arven skal begrenses til.

Er "Begrens arv" benyttet fordeles arv, ut over begrensningsbeløpet, på de øvrige arvinger i den arvegangsklassen hvor begrensningen er gjort.

På siden for fordeling angis dette som et Begrensningstillegg.

Begrensningsbeløpet overføres ikke automatisk videre til en annen arvegangsklasse enn der begrensningen er gjort. Er det ikke flere arvinger i klassen, må det tas standpunkt til hva arvelateren mente om fordelingen av overskuddet.

Men er arvelater død før 18 år, og foreldrene ikke var gift, avregner programmet begrensningsbeløp mellom de arveberettigede i andre og tredje klasse.

Begrensning overfor ektefelle eller samboer reduserer disses legalarv, men ikke under minstearven til ektefellen. Begrensningen kommer dermed alle legalarvinger til gode i arveberettiget arvegangsklasse. Noe særskilt begrensningstillegg varsles det i dette tilfelle ikke om på fordelingssiden.