Uskifte

2019-loven

1. Uskifte

Ved uskifte utsettes skiftet av arven etter førstavdøde til etter at lengstlevende ektefelle er død, arveloven kapittel 5.

Hensikten med uskifte er å sikre at den gjenlevende ektefellen ikke mister rettigheter til felles bolig og innbo ved den første ektefellens død, samt å gi økonomisk trygghet for den gjenlevende ektefellen.

Gjenlevende ektefelle og avdødes særkullsbarn kan velge mellom uskifte og sammensatt skifte. Valget kan ha store konsekvenser for oppgjøret.

Programmet gjør det enkelt å simulere forskjellen mellom uskifte og sammensatt skifte. Alle poster som er lagt inn behandles etter de regler som gjelder for valgt skifteform.

Gjenlevende kan når som helst gjennomføre helt eller delvis skifte etter eget ønske, arveloven § 28.

Uskifteattest er utgangspunktet for at uskifte anses etablert, HR-2013-01969.

Historisk, fra slutten av 1600-tallet, kunne gjenlevende ektefelle få bevilling til å sitte i uskiftet bo med fellesbarna. Bevilling ble gitt av Danske kanselli. Myndigheten ble delegert til amtmennene i 1800. Uskiftet gjaldt bare så lenge vedkommende ikke inngikk nytt ekteskap. Fra 1799 slapp husmenn og andre avhengige grupper på landet å søke om bevilling.

Ved kongelig resolusjon 7. februar 1846 ble det nedsatt en kommisjon til å utarbeide et «Udkast til en Lov om Arveretten og de øvrige Dele af Civilretten, der maatte skjønnes hermed at staae i saadan Forbindelse, at de under Eet bør behandles». Kommisjonen avga sin innstilling i 1847. Innstillingen førte etter hvert til en egen lov om uskifte i 1851 og en arvelov i 1854.

Uskifteloven 1851 ga enkemenn generell rett til uskifte inntil nytt ekteskap. Enker måtte søke amtmannen om uskifte, likevel med unntak for lavere samfunnsklasser i by og land. Kvinner ble likestilt med menn i 1927.

Uskifteloven 1851 ble erstattet av en ny lov om uskifte i 1927. Blant annet ble den tidligere ulikheten mellom menns og kvinners rett til uskifte opphevet. Ved uskifteloven 1927 ble det også innført begrensninger i den lengstlevende ektefellens råderett over uskifteboet. Den nye uskifteloven ble igjen endret i 1930, 1934 og 1937. Den viktigste endringen i 1937 var at den lengstlevende ektefellen fikk rett til uskifte med alle slektsarvinger bortsett fra arvelaterens foreldre.

Ved arveloven av 1972 ble uskiftereglene tatt inn i arveloven. 1972-loven erstattet dermed både arveloven 1854 og uskifteloven 1927. Som nevnt er uskiftereglene nå i arveloven av 2019 kap. 5. Arveloven av 2019 avskaffet det mer enn tusen år gamle skiftet, men bruker fortsatt begrepet uskifte.

2. Likedeling

Boet skal i utgangpunktet deles på to. Deretter regnes det arv til arvingene etter hver.

Skiftes uskifteboet mens gjenlevende er i live, beregnes det arv til gjenlevende av avdødes halvpart. I tillegg beholder gjenlevende halvparten av boet som boslodd.

Omfatter uskifteboet særeie må verdiforholdene ved starten av uskiftet angis.

Hvis arving har fått sin arv under uskiftet beregnes det endelige skiftet etter reglene for delvis arveoppgjør.

3. Uskifteboet omfatter

Etter arveloven § 21 går som utgangspunkt alt som gjenlevende ektefelle blir eier av inn i uskifteboet.

Særeie går ikke uten videre inn i boet, jfr. § 14.

Særeie inngår hvis dette er bestemt i ektepakt etter ekteskapsloven § 43 eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Gjør den lengstlevende bruk av denne retten, går også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen hvis ikke noe annet er bestemt i ektepakt, testament etter arvelateren eller avtale med arvingene, eller hvis særeie er bestemt av en giver eller testator.

Ellers inngår lønnsinntekter, pensjoner, arv som gjenlevende mottar i uskifteperioden, erstatning for tap av forsørger og livsforsikringer. Etter forsikringsavtaleloven § 15-1 skal forsikringen holdes utenfor skifteoppgjøret hvis gjenlevende skifter straks, men den inngår i uskifteboet hvis gjenlevende overtar boet uskiftet.

Får den lengstlevende gave, arv eller utbetaling etter en livsforsikring, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder etter at gaven, arven eller utbetalingen ble mottatt.

Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo, ekteskapsloven § 77. Skjevdeling kan aldri kreves hverken av lengstlevende eller av arvinger. Programmet omgjør automatisk eiendeler med skjevdelingskrav til å tilhøre uskifteboet. Se nærmere om skjevdeling.

Lengstlevende ektefelle kan holde utenfor eiendeler som nevnt i ekteskapsloven § 61.

I følge ekteskapsloven § 77 andre ledd kan ikke førstavdødes arvinger kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d. Førstavdødes trygderettigheter, el. § 61 b, vil ha stanset ved dødsfallet.

Særeie, både i og utenfor uskifteboet, se nærmere verdiforhold.

Eiendel som er angitt å være særeie behandles av programmet i utgangspunktet som å være særeie som er omfattet av boet. Det innebærer at særeiet er en del av boet og at fordelingen skjer etter hva som angis under fanen "Verdi". Verdiforholdene settes som bestemt i arveloven § 29, 3. ledd.

Programmet har valg som holder særeie utenfor uskifteboet.

Ved å overta boet uskiftet blir den lengstlevende ektefellen ansvarlig for arvelaterens forpliktelser, arveloven § 20.

4. Utenfor uskifteboet

Under fanen "Ansvar utenfor deling" behandles omkostninger og gjeld som ikke skal gå inn i delingen av boet mellom ektefeller eller samboere.

Ved uskifte holdes ansvaret utenfor selve ektefelleskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

Aktivaposter som skal holdes utenfor registreres under "Eiendeler" og "Utenfor deling", og deretter "Utenfor skiftet". Tilsvarende som for ansvarsposter holdes slike eiendeler utenfor selve ektefelleskiftet, men inngår i arveoppgjøret.

5. Råderetten over uskifteformuen

Lengstlevende ektefelle rår i levende live som eier over alt som hører til uskifteformuen, arveloven § 22.

I testament kan den lengstlevende rå over en andel av uskifteformuen som svarer til det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør.

Lengstlevende kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det gjelder også gavesalg, arveloven § 23.

I HR-2022-2157-A ble gave på i overkant av 20 % av verdiene i boet på gavetidspunktet, ikke ansett for å stå i misforhold til verdien av uskifteboet.

Lengstlevende ektefell kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke. Se nærmere om delvis arveoppgjør

6. Vederlagskrav

Førsteavdødes arvinger kan kreve vederlag av gjenlevende hvis uskifteboet er minket som følge av vanstyre m.v. eller gjenlevende har øket sin formue utenfor uskifteboet, arveloven § 30. Det antas at førsteavdødes arvinger kan gjøre gjeldende slikt krav mot lengstlevendes arvinger når lengstlevende dør.

For vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73 gjelder det samme ved uskifte som ved sammensatt skifte. Arvingene etter førstavdøde kan ikke kreve vederlag fordi felleseiet er redusert under ekteskapet, kompensajonsvederlag etter ekteskapsloven § 63. Men det er antatt at førstavdødes arvinger kan kreve vederlag hvis avdøde har bidratt til å øke gjenlevendes særeie, berikelsesvederlag ekteskapsloven § 73.

Programmet varsler om mulig feil bruk av vederlagskrav, men retter ikke feilen automatisk.

Se nærmere vederlagskrav.

7. Arvinger

Arven etter lengstlevende følger den alminnelige regel i arveloven § 66. Bare den som overlever lengstlevende er arving.

Retten til arv etter førstavdøde reguleres av arveloven § 26. Hvem som arver førstavdøde er forskjellig avhengig av om uskiftet er basert på loven eller på samtykke fra arvingene.

Ved skifte av uskiftebo ved lengstlevendes død, og det verken er arvinger i første eller andre arvegangsklasse eller testament etter den ene ektefellen, forutsetter programmet at den andre ektefellen har overtatt hele boet. Boets egenkapital tilordnes denne.

8. Gjenstandsmessig fordeling

Skiftes boet mens gjenlevende er i live gjelder reglene for sammensatt skifte, - også arveloven § 113, til fordel for gjenlevende.

Skiftes det etter lengstlevendes død gjelder reglene for rent dødsboskifte, arveloven § 104.

9. Samboere

Boet deles etter verdiforholdene ved starten av uskiftet, arveloven § 39.

Ved skifte mens den lengstlevende samboeren lever, har han eller hun krav på arv etter §§ 12 eller 13.

Programmet behandler alle eiendeler og all gjeld som del av boet.

10. Felles og gjensidig testament

Ut over pliktdelsreglene er det nærmest ubegrenset avtalefrihet for gjensidige testamenter, og programmet har ingen særskilt beregning av gjensidige testamenter. Men, avhengig av testamentet, kan beregning som rent arveoppgjør, sammensatt skifte eller uskifte passe.

arveloven § 62 gir tolkningsregler for felles testament gjensidig testament.