Arvinger

2019-loven

1. Bruk av programmet

Ved klikk på "Arvelater" kan tidspunktet for arvefall endres samt registrere opplysninger om eventuell gjenlevende ektefelle.

"Testament" endrer testamenter eller registrerer nye testamentsarvinger.

Arvingen registreres med arvegangsklasse og navn. Deretter angis slektskapsforholdet til avdøde.

Døde slektninger angis med grå farge. Arvingens forelder, besteforelder osv., og som er døde, må settes inn i grå felt .

På slektsarvingen kan det registreres avkorting i arv, om arv til arvingen skal begrenses samt om arvingen skal motta naturalutlegg. Slike tillegg legges inn med "+" tegnet ved siden av arvingens navn.

Endringer kan gjøres etter å ha trykket på arvingen i den grafiske siden, og deretter endre, eventuelt slette arvingen. Høyreklikk på arvingen bringer opp en pop-up.

Sletting av død slektning sletter også dennes etterkommere.

Beregnes sammensatt skifte eller uskifte, angis det om barn er fellesbarn eller særkullsbarn.

Programmet registrer automatisk ektefelle eller samboer hvis det skiftes i gjenlevendes live. Endringer og tillegg av testament og naturalutlegg gjøres med å høyreklikke på ektefellen/samboeren i den grafiske fremstillingen, og deretter Detaljer.

Registrering av forhold og endringer som gjelder arvelateren, slik som tidspunkt for dødsfallet og testamenter som ikke gjelder slektsarvinger, gjøres ved å trykke på arvelateren, eventuelt klikke i den grafiske fremstillingen, og deretter Detaljer.

Testamentsarving endres eller slettes ved å klikke på vedkommende i den grafiske fremstillingen.

2. Arvegangsklasser arveloven kapittel 2

2.1. Klassene

Slektskap bestemmes etter reglene i barneloven kapittel 2 og virkningen av adopsjon i
adopsjonsloven kapittel 5. I utgangspunktet er det kun barnet, foreldrene eller tredjemann som mener å være far til barnet, som kan prøve et farskap. Andre arvinger og slektninger har ingen slik rettigheter.

Arven fordeles i tre arvegangsklasser.

1. Barn og barns etterkommere.

2. Foreldre og foreldrenes etterkommere.

3. Besteforeldre og besteforeldres etterkommere.

Hvis det er arving i en lavere arvegangsklasse går ingen arv videre til neste klasse. Unntak er hvis avdøde var under 25 år og foreldrene verken var gift eller samboende med hverandre da den første døde, arveloven § 5, 3. ledd. Da går halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side eller til deres livsarvinger.

Arven i første og annen klasse går ubegrenset nedover i slekten. Da det antas lite praktisk med noe annet stanser programmet beregningen etter fjernere slektninger enn tippoldebarn og grandnevø/grandniese.

I tredje klasse stanser arven etter loven ved kusine/fetter, slik som programmet.

Er det hverken arveberettigede slektninger, ektefelle eller samboer, og det heller ikke er gjort testament, arver Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, arveloven § 76.

Programmet rapporterer arvingenes arv og brøk av boet etter fradrag av arv til eventuell ektefelle, testamantsarvinger, avkorting og begrensning av arv.

2.2. Prioritet

I synkende rekkefølge prioriterer programmet i utgangspuktet arvinger og testamentsarvinger slik:

Med pliktarv menes ektefelles minstearv, forloddsrett og livsarvingers pliktdelsarv.

Friarv kan det fritt disponeres over i testament.

Flere forhold kan forykke prioritsrekkefølgen. Det gjelder slik som arveloven § 5, 3. ledd, samtykke, begrensning av arv og vederlagskrav. Testamentet kan bestemme en annen prioritet mellom testamentsarvinger.

Ved testamenter reduserer programmet automatisk arv til andre i samsvar med prioritetslisten. Til gjenlevende ektefelle og livsarving blir reduksjonen begrenset til henholdsvis ektefellens minstearv og pliktdelsarven.

3. Ektefelle/samboer

Arv til ektefelle, arveloven kapittel 3, beregnes automatisk, også minstearv.

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er i andre arvegangsklasse, men minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

Ektefellen arver alt når det verken er livsarvinger eller slektsarvinger i andre arvegangsklasse etter arvelateren.

Ved skifte av uskiftebo ved lengstlevendes død, og det ikke er arvinger som nevnt eller testament etter den ene ektefellen, forutsetter programmet at den andre ektefellen har overtatt hele boet. Boets egenkapital tilordnes denne.

Arv til samboer arveloven kapittel 4, beregnes automatisk bare hvis det er registrert fellesbarn. Ellers må arv til samboer eventuelt registreres som testament.

Arv til ektefelle og samboer kan slås av. Det gjelder også minstearv. Særlig aktuelt hvis testamentet til gjenlevende er en andel av boet.

Arv slås av under "Ektefelle" eller "Samboer" og "Detaljer".

4. Pliktdelsarv, arveloven kapittel 7 III

Pliktdelsarv har som formål å beskytte nære familiemedlemmer fra å bli utelatt fra arven, og sikre at de får en rettferdig del av arven etter arvelaterens død. Pliktdelsarven begrenser testator sin frihet til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter hans eller hennes død.

To tredjedeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvinger, som det ikke kan disponeres over i testament, Livsarvingers 2/3 delsarv.

Pliktdelsarven beregnes av boets netto.

Testamenter kan ytterligere begrense arven til 15 G til hvert barn eller dets linje, maksimalbegrensning.

Beløpsbegrensningen er ingen arverett for livsarvingene, men begrenser hvor mye testamenter kan redusere livsarvingenes arv. Det betyr at maksimalbegrensningen ikke kan overstige 2/3 delsarven. Maksimalbegrensning er heller ikke aktuell hvis friarven, - maksimalbegrensningen pluss eventuell gjenlevende ektefelles minstearv, er større enn testamentene samlet.

Hvis vilkårene for maksimalbegrensning ikke er til stede, beregnes arven etter de alminnelige regler.

Programmet beregner pliktdelsarven automatisk.

Det forutsettes at testamenter må forstås slik at livsarvingenes arv skal begrenses så mye som mulig, og eventuelt ned til maksimalbegrensningen.

Konsekvensene av at testamenter krenker pliktdelsarven avhenger av type testament.

Sumlegater reduseres forholdmessig med overskridelsen.

Krenker gjenstandslegat pliktdelsarven får testamentsarvingen innbetalingsplikt.

Andel av boet regnes av friarven, - arv etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv, gjenstandslegater og sumlegater.

Se nærmere testament.

Arvefallet er tidspunktet som beregningen skal knyttes til.

Det gjelder både ektefellens arverett, arveloven § 8, samboers arverett, arveloven § 12 og livsarvingers pliktdelsarv, arveloven § 50.

Arvefallet er ved arvelaterens død, arveloven § 66. Ved uskifte utskytes arvefallet til skiftetidspunktet for uskifteboet, arveloven § 26.