Vederlagskrav
2019-loven
1. Generelt
Vederlag er kompensasjon med penger for økonomisk skjevhet mellom partene, der det som den ene sitter igjen med ikke står i forhold til innsatsen eller innrettelsen av økonomien.
Ved ektefelleskifte er vederlagskravene lovfestet. Ved ektefelleskifte er vederlagskravene lovfestet. Det gjelder ekteskapsloven § 46 urimelige ektepakter, § 63 redusert felleseie, § 65 urimelige skifteavtaler og § 73 øke den andres særeie.
Reglene gjelder delvis også ved sammensatt skifte og uskifte, og til fordel for arvinger.
Ved uskifte kan arvinger også kreve vederlag for at boet har minket, arveloven § 30.
Ekteskapslovens vederlagkrav kan ikke anvendes i samboerforhold. Samboer kan eventuelt tilkjennes vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper.
2. Hjelpeberegning
Programmet har hjelpeberegninger for krav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73.
Hjelpeberegningen åpnes med "Standarder".
3. Ekteskap
3.1. Ekteskapsloven § 46
Det kan gis vederlag ved urimelige ektepakter i stedet for å sette en ektepakt som er urimelig ut av kraft. Se eksempelvis HR-2006-01131.
3.2. Ekteskapsloven § 63
Vederlagskrav fordi felleseiet er redusert under ekteskapet.
Er felleseiemidler brukt til å øke eget særeie eller til eiendeler som holdes utenfor delingen etter § 61 c, har den andre ektefellen ubetinget rett til vederlag. Det må påvises at særeiet har økt.
Ellers et rimelighetsskjønn ved kjøp av pensjonsforsikringer, og vilkår om utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget ved andre forhold.
Beregningene av størrelsen på vederlaget er skjønnsmessig.
Programmets hjelpeberegning forutsetter at vederlaget er halve reduksjonen av felleseiet. Det er mulighet for tillegg for inflasjon.
I Rt. 2000 s. 988 ble privat pensjonsforsikring holdt utenfor delingen av felleseiet. Den andre ektefellen fikk vederlagskrav på halvparten av de samlede utgifter til erverv av pensjonsrettigheter.
Ektsempel:
A fikk en hytte av sine foreldre som særeie, men overtok ansvaret for 500 000 i pantegjeld. For fire år siden ble gjelden betalt via salg av en bil som var felleseie.
Årlig inflasjon har vært 2,5 %.
B har vederlagskrav mot A på 275 953.
3.3. Ekteskapsloven § 65
Det kan gis vederlag ved urimelige skifteavtaler i stedet for å sette en skifteavtale som er urimelig ut av kraft.
3.4. Ekteskapsloven § 73
Ektefelle som ved bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte, i vesentlig grad har bidratt til å øke den andres særeie kan tilkjennes vederlag.
Rt. 2003 s. 1127 gir føringer for fastsettelsen av vederlagets størrelse. Vederlaget fastsettes i forhold til særeiets samlede verdiøkning. Stammer bidraget til den andres særeie fra felleseiemidler er utgangspunket halvparten av bidraget. Det vises til programmets hjelpeberegning.
Ektsempel:
Den felles boligen er As særeie. Den er verd 4 mill. ved skiftet.
B er håndverker og har restaurert boligen, noe som verdsettes til 500 000. Arbeidsinnsatsen og pengene som ble brukt kom fra felleseiet. Boligens verdi før restaureringen var 3 mill.
B har vederlagskrav mot A på 333 334.
Om renteplikt på vederlagskravet, Rt. 1990 s. 1226.
4. Sammensatt skifte
Gjenlevende ektefelle som skifter i live kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63 av førsteavdødes arvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke slik rett mot gjenlevende, ekteskapsloven § 77.
Etter § 77 kan førsteavdødes arvinger ikke kreve lemping etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65, og har dermed forutsetningsvis ikke et subsidiært vederlagskrav etter disse bestemmelser.
Skiftes det etter lengstlevendes død er det antatt at lengstlevendes arvinger ikke kan kreve vederlag etter ekteskapsloven § 63. Forutsetningsvis heller ikke etter ekteskapsloven §§ 46 eller 65.
Det er antatt at det ikke er begrensninger på hvem som kan gjøre gjeldende krav etter ekteskapsloven § 73.
5. Uskifte ektefeller
For vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 46, 63, 65 og 73 gjelder det samme ved uskifte som ved sammensatt skifte.
5.1 Minket uskiftebo arveloven § 30
Førsteavdødes arvinger kan kreve vederlag av gjenlevende hvis uskifteboet er minket som følge av vanstyre m.v. eller gjenlevende har øket sin formue utenfor uskifteboet.
Vederlagskravet bør settes til halvparten av den verdireduksjon av boet som er forårsaket av gjenlevendes vanstyre. Noen ytterligere hjelpeberegning er det ikke for § 30.
Det antas at førsteavdødes arvinger kan gjøre gjeldende kravet mot gjenlevendes arvinger når gjenlevende dør.
Gjenlevende eller dennes arvinger kan ikke kreve noe vederlag for å ha øket uskifteboet.
6. Samboere
6.1. Ulovfestet
Rett til vederlag er ikke lovfestet for samboere. Ekteskapslovens vederlagsregler skal ikke brukes analogisk.
Utgangspunktet er at det ikke skal jevnes ut noe mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt, ved samlivsbrudd eller ved død. Unntaksvis kan det bli tale om å få tilbake noe av det som en samboer har tilført den andre under samlivet. Det er ikke tale om en berikelse før samboeren har dekket mer enn halvdelen av det felles forbruk.
Samboer som har tilført den andre betydelig økonomisk fordel kan tilkjennes vederlag om det er rimelig, HR-2011-01739.
I Rt. 2000 s. 1089 er det åpnet for vederlagskrav i et dødsbo for omfattende pleie etter førstavdøde samboers død.
Utmålingen er skjønnsmessig.
6.2. Sammensatt skifte og uskifte for samboere
Skiftes det mens lengstlevende lever kan lengstlevende gjøre gjeldende kravet mot førsteavdødes arvinger.
Rettskilder om arvingers vederlagskrav finnes ikke. Programmet har derfor ingen kontroll av vilkår på dette punkt, ut over at ekteskapslovens vederlagsregler ikke gjelder for samboere.