Delvis arveoppgjør
Endret andelsforhold under uskiftet
2019-loven
1. Delvis arveoppgjør ved uskifte, arveloven § 29, 4. ledd
Lengstlevende kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke, arveloven § 24. Umyndig mindreårig særskilt livsarving kan kreve skifte for seg selv når han eller hun er blitt myndig.
Hvis det er gjennomført delvis arveoppgjør etter den førsteavdøde eller den lengstlevende, skal det tas hensyn til det ved utregningen av andelsforholdet som legges til grunn for skiftet,
HR-2015-02327-U.
Også når det delvise oppgjøret gjennomføres kan beregningen være nyttig. Særlig ved oppgjør til felles livsarving.
1.1 Beregningen
I loven heter det "skal det tas hensyn til det ved utregningen av andelsforholdet som legges til grunn for skiftet".
Hvordan andelsforholdet skal beregnes er omtalt i NOU 2014: 1. I Prop 107 L ble forslaget noe endret.
Programmet behandler tre varianter av delvise arveoppgjør.
Det gjelder endelig oppgjør med arvingen som er utløses, forskudd på arv, samt kombinasjoner av disse.
Ved endelig oppgjør beregnes forholdet mellom arvingene både innad i hver gruppe arvinger og i forholdet mellom gruppene.
Forskudd på arv avregnes i utgangspunktet bare mellom gruppene. Innad i gruppen avhenger fordelingen av om arveforskuddet skal avkortes eller ikke.
2. Programmet
Saken beregnes først i hovedberegningen med alle arvinger, eiendeler og gjeld, slik forholdene var ved det første skiftet.
Beregningen åpnes fra menylinjen med "Standarder", og deretter Delvis arveoppgjør.
Utløst arving merkes.
"Boverdi etter" settes til verdien som boet har fått senere enn ved det delvise arveoppgjøret.
Flere arvinger, som har fått delvise arveoppgjør, skiftes i den rekkefølge som utdelingen har skjedd, og med de verdier som var den gang.
Eksempel:
To arvinger har fått delvise oppgjør før endelig skifte. Boets verdi var først 4 mill. og deretter 3 mill. Ved det endelige skiftet er verdien 5 mill.
Sett "Boverdi etter" ved det første delvise oppgjøret til 3 mill. Ved andre oppgjør settes verdien til 5 mill. Ved det endelige skiftet får da de gjenstående arvinger sin forholdsmessige andel av 5 mill.
Skifte i lengstlevendes live
Lengstlevende mottar arv fra førsteavdødes andel av boet.
Andelsforholdene i boet endres ved skiftet. Det gjelder både i forholdet mellom førsteavdødes arvinger og størrelsen av lengstlevendes boslodd.
Skifte ved lengstlevendes død
Skiftes det ved lengstlevendes død, må nødvendigvis et delvis arveoppgjør ha skjedd mens denne var i live.
Det forutsettes at oppgjøret var endelig og omfattet eventuell arv fra både førsteavdøde og lengstlevende.
Programmet regner automatisk fradrag for arv til lengstlevende av førsteavdødes andel i boet. Lengstlevende skal ikke ha arv av utbetalinger til sine egne arvinger, og det gjøres ikke fradrag hos disse.
For felles livsarving regnes det arv til lengstlevende bare for den andelen som kommer fra førsteavdøde, men ikke fra lengstlevende.
Lengstlevendes arv fra førsteavdøde i løpet av uskifteperioden går inn i uskifteboet på vanlig måte.
Beregning ved lengstlevendes død tar hensyn til lengstlevendes eventuelle minstearv i forhold til førsteavdødes arvinger, men selvsagt ikke i forhold lengstlevendes egne arvinger.
3. Eksempel
Med utgangspunkt i eksempelet som brukes i NOU 2014: 1 har ektefellene A og B felleseie som utgjør 4 000 000.
Ektefellene har ett fellesbarn F. I tillegg har førsteavdøde A to særkullsbarn A1 og A2, og lengstlevende B har ett særkullsbarn B1.
Lengstlevende ektefelle B har overtatt boet uskiftet, men deretter skiftes det med avdødes særkullsbarn A1.
Velg skifteform "Ektefeller", "Uskifte" og "Skifte i lengstlevendes live, A er død". Under fanen "Eiendeler, gjeld m.m." settes en post på 4 000 000 som felleseie.
Under fanen "Arvinger" settes F inn som fellesbarn, A1 og A2 som As særkullsbarn.
Hvis det hadde blitt gjort et endelig oppgjør da A1 ble utløst, arvet lengstlevende B 500 000, i tillegg til sin boslodd på 2 000 000. F, A1 og A2 arvet hver 500 000.
Siste skifte i lengstlevende Bs live
Bare A1 ble utløst, og lengstlevende B vil senere gjøre ett endelig oppgjør i live med de øvrige. Under menylinjen "Standarder" velg "Delvis arveoppgjør".
Har ikke boet øket i verdi siden A1 fikk 500 000, sett "Boets nettoverdi nå" til 3 500 000, og skift A1. Bs boslodd blir da 2 000 000, og arven til hver 500 000. Beløpsmessig det samme som ved første skifte.
Siste skifte ved lengstlevende Bs død
Manuell beregning kan ta utgangspunkt i sistnevnte beregning. Bs boslodd er på 2 mill. som fordeles på F og B1 med 1 mill på hver. Resten av boet på 1,5 mill fordeles på F og A2 med 750 000 på hver. A2 får 750 000, B1 1 mill., og F får tilsammen 1,75 mill.
Enklere er det å la programmet gjøre dette slik:
Velg skifteform "Skifte ved lengstlevendes død". Sett deretter inn B1 som Bs særkullsbarn under fanen "Arvinger".
Under menylinjen "Standarder" velg "Delvis arveoppgjør".
Hadde A1 skiftet ved lengstlevendes død ville arven blitt 666 667.Skift A1 med boverdi etter på 3 500 000. Da får A2 750 000, B1 1 mill., og F får 1,75 mill.