Tidspunkter
Sentrale begivenheter for skiftet
2019-loven
1. Arvefallet
Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende.
G er grunnbeløpet i folketrygden, folketrygdloven § 1-4. G reguleres årlig med virkning fra 1. mai.
Livsarvingenes pliktdelsarv er aldri større enn 15 G ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje, arveloven § 50.
Etter 1972-loven er grensen til livsarvingers linjer 1 mill. kroner.
Programmet endrer reglene for beregningen automatisk etter dato for arvefallet. Arvefall før 2021 beregnes etter 1972-loven.
Minstearven til gjenlevende ektefelle og arven til gjenlevende samboer fastsettes etter G ved arvefallet, arveloven § 8 og § 12.
Ved livstidsskifte av et uskiftebo arver gjenlevende ektefelle.
1.1. Hovedregel
Tidspunktet for arvefallet er ved arvelaterens død, arveloven § 66
1.2. Uskifte
I Prop. 107 L (2017–2018) forutsettes det at arvefallet ved uskifte utskytes til skiftetidspunktet for uskifteboet, arveloven § 26.
1.3. Registrering
Under fanen "Arvinger", trykk "Arvelater".
Eller under "Standarder", velg "Arvefall".
Dato for arvefall registreres.
Programmet beregner livsarvingers pliktdelsarv, ektefelles minstearv og samboers arv etter G slik det var på den dato som angis for arvefallet.
2. Ektefellens arverett
Ektefellens arverett opphører hvis en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og begjæringen eller stevningen er mottatt av fylkesmannen eller retten før dødsfallet, arveloven § 11.
Ektefellen har derfor fortsatt arverett ved faktisk separasjon.
3. Skjæringstidspunktet
Skjæringstidspunktet er tidspunktet for når det økonomiske fellesskapet mellom ektefeller anses avsluttet.
Formue og gjeld som er opptjent etter skjæringstidspunktet, eller avkastning og inntekt fra disse, skal ikke skal tas med i delingen.
Slike poster registreres under fanen "Utenfor skiftet".
En eiedel som har kommet til, eller som har økt i verdi, etter skjæringstidspunktet, settes som "Inntekt". Ved sammensatt skifte holdes eiendelen da utenfor selve felleseieskiftet, men inngår i arveoppgjøret.
Gjeldsposter som ikke skal fordeles under felleseieskiftet settes som "Kostnad".
3.1. Hovedregel
Skjæringstidspunktet er som hovedregel det tidspunkt som kommer først av samlivsbrudd eller begjæring om separasjon eller skilsmisse, ekteskapsloven § 60.
Rt. 1978 s. 1327, samlivsbrudd må være markert "ved en klar atskillelse. Som regel vil dette skje ved fraflytting."
3.2. Sammensatt skifte
Ved et sammensatt skifte er dødsfallstidspunktet skjæringstidspunkt, ekteskapsloven § 78.
3.3. Uskifte
Sitter gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, regnes virkningene fra det tidspunktet deling blir begjært.
4. Verdsettelsestidspunktet
Verdsettelsestidspunktet er tidspunktet for verdsettelsen av en eiendel i forbindelse med skifte.
4.1. Ektefelleskifte
Verdien settes til eiendelenes omsetningsverdi ekteskapsloven § 69.
Tidspunktet for verdsettelsen avhenger av skifteform og overtagelsen av eiendelen.
Når ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på skjæringstidspunket etter ekteskapsloven § 60.
Ellers, da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.
Ved privat skifte, da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. "Bestemt" betyr binnende avtale mellom partene HR-2008-00806.
4.2. Sammensatt skifte
Når gjenlevende ektefelle beholder egne eiendeler, knyttes verdsettelsen til verdien på tidspunktet for den andre ektefellens død, arveloven § 115.
I andre tilfeller er det verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, som skal legges til grunn.
4.3. Testament
Skal testamentsarvingen ha en brøk av boet er tidspunktet utlodningen, Rt. 1981 s. 1268.
Gjelder testamentet en bestemt sum eller gjenstand, er det diskutert om det er utlodningstidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet som er riktig.
I arveloven av 2019 er utlodning, som var brukt i skifteloven, erstattet med booppgjør.
5. Dødsrekkefølge
Regler om dødsrekkefølge er i arveloven § 67.
Arving som er død regnes for å ikke ha overlevd arvelateren hvis dette er uvisst.
Hvis arving og arvelater dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse, skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren.
6. Uskifteattest
Uskifteattest er utgangspunktet for at uskifte anses etablert, HR-2013-01969.
7. Foreldelse
7.1. Arv
Arv foreldes 10 år etter arvelaterens død, arveloven § 71
Ved uskifte starter foreldesfristen ved lengstlevendes død eller avsluting av skiftet.
Foreldelse hindres ved å melde kravet om arv til tingretten, ved å kreve offentlig skifte hvis skifte av boet ikke tidligere er avsluttet, eller ved å reise søksmål mot dem som ellers får eller har fått arven. Arvekravet foreldes heller ikke hvis disse arvingene har godkjent kravet før fristen er ute.
7.2. Testament
Frister for å kreve arv etter et testament eller for å motsette seg et testament er i arveloven § 65.
7.3. Samlivsbrudd
Frist å kreve skifte etter samlivsbrudd er ikke lovfestet.
NH-2004-0079-A. Retten til å kreve skifte 16 år etter skilsmissen var ikke falt bort ved passivitet.
Skifte er et vilkår for å inngå nytt ekteskap ekteskapsloven § 8.
8. Overgangsregler
8.1. Trer i kraft
Arveloven av 2019 trer i kraft 1. januar 2021.
Det er fastsatt overgangsregler i arveloven § 180.
Som hovedregel gjelder 2019-loven hvor dødsfallet skjer 1. januar 2021 eller senere.
Gå frem som nevnt foran under pkt. 1.3, Arvefallet. Programmet vil automatisk skifte mellom beregning etter 1972 eller 2019 loven.
8.2. Uskifte
Skiftes uskiftboet, eller kreves boet skiftet, 1. januar 2021 eller senere gjelder ny lov selv om førsteavdøde døde før.
8.3. Testament
Testament følger reglene som gjelder ved opprettelsen.
Dør arvelateren innen 1. januar 2022, og testamentet var opprettet før 1. januar 2021, gjelder imidlertid pliktdelsreglene i arveloven av 1972.
I slikt tilfelle settes arvefallet til før 1. januar 2021. Programmet vil da beregne etter 1972-reglene.