Testament

2019-loven

Testamenter arveloven kapittel 7.

1. Hvor testamentet skal registreres

Testamenter registreres under Arvinger og valget "Testament".

Endringer på registrert testamentsarving gjøres ved å høyreklikke på arvingen og "Endre".

2. Testasjonene:

Testasjonsdokumentet registres ikke som en helhet, men hver disposisjon i dokumentet legges inn på den enkelte testamentsarving.

Programmet behandler tre typer av testasjoner. Sumlegat, andel av boet og gjenstandslegat.

2.1. Registrering av sumlegat(pengesum)

Det registreres bare ett sumlegat for hver testamentsarving. Flere disposisjoner som må anses som sumlegater legges sammen til et samlet beløp for den enkelte testamentsarvingen.

Sumlegat kan endres eller helt fjernes ved å angi et nytt beløp. Legatet endres/fjernes først ved deretter å trykke "Endre".

2.2. Andel av boet

Andel av boet angis med prosentsats.

Andelen regnes av nettoformuen.

2.3. Registrering av gjenstandslegat(bestemt ting)

Gjenstandslegatet angis som en referanse til en eiendel som allerede er lagt inn som aktivapost.

Før eiendelen er lagt inn som aktivapost, kan gjenstandslegatet ikke behandles av programmet. Ved sammensatt skifte og uskifte er eierforholdene en konsekvens av fordelingen som gjøres i Trinn I av skiftet.

Eiendelen velges i listen og settes inn.

Skal eiendelen komme i tillegg til annen legalarv, settes den inn som testament. Ellers settes den inn som naturalutlegg.

Flere eiendeler kan registreres på samme person.

Eiendelen registreres på testamentsarvingen med eiendelens bruttoverdi.

"Fjern gjenstandslegat" åpner liste over gjenstandslegater som tidligere er registrert på arvingen og som eventuelt kan fjernes. Men legatet fjernes først etter å ha trykket "Endre".

Gjenstandslegater behandles forskjellig etter 1972-loven og i ny arvelov. Programmet endrer regelsett etter dato som settes for arvefallet.

Det betyr at gjenstandslegater som overstiger pliktdelsarven, og hvor arvefallet er før 2021, faller bort. Etter dette tidspunkt beholder testamentsarvingen gjenstanden, men må betale for det overskytende.

3. Prioritet

I synkende rekkefølge prioriterer programmet i utgangspuktet arvinger og testamentsarvinger slik:

Med pliktarv menes ektefelles minstearv, forloddsrett og livsarvingers pliktdelsarv.

Friarv kan det fritt disponeres over i testament.

Flere forhold kan forykke prioritsrekkefølgen. Det gjelder slik som arveloven § 5, 3. ledd, samtykke, begrensning av arv og vederlagskrav. Testamentet kan bestemme en annen prioritet mellom testamentsarvinger.

Ved testamenter reduserer programmet automatisk arv til andre i samsvar med prioritetslisten. Til gjenlevende ektefelle og livsarving blir reduksjonen begrenset til henholdsvis ektefellens minstearv og pliktdelsarven.

Etter arveloven av 1972 kunne arvelater i utgangspunktet ikke disponere i strid med livsarvingers pliktdelsarv hverken kvantitativt eller kvalitativt, Rt. 1948 s. 359.

Hvis testamentet overskred livsavingenes pliktdelsarv, var det avgjørende for virkningene om det dreide seg om et gjenstandslegat, - en bestemt eiendel, eller et sumlegat, - et pengebeløp.

Sumlegat ble redusert forholdsmessig, mens gjenstandslegat falt helt bort. Krenket flere gjenstandslegater tilsammen pliktdelsarven, falt alle bort Rt. 1980 s. 1515. Et ugyldig gjenstandslegat kunne bare repareres med samtykke fra alle.

I 2019 - loven § 51 er pliktdelsregelenes kvalitative begrensninger fjernet forsåvidt gjelder forholdet mellom livsarvingene. Livsarving som mottar eiendel med verdi som overstiger arven, skal betale det overskytende til boet.

Kvalitative begrensninger i forholdet til andre testamentsarvinger enn livsarvinger er ikke direkte regulert. Meningen har nok vært å fjerne denne berensningen generelt, og særlig ved testament til ektefelle eller samboer. Programmet setter derfor ingen kvalitative grenser, og forutsetter innbetalingsplikt til boet ved overskridelse av verdien.

Dør arvelateren før ett år etter den nye lovens ikrafttredelse, gjelder reglene i 1972 loven kapittel IV, arveloven § 180.

Det er antatt at gjenstandens bruttoverdi, uten fradrag av påhvilende gjeld, er avgjørende for om testamentet ligger innenfor pliktdelen. Unntak for næringsvirksomhet.

Tidspunktet som beregningen skal knyttes til er ikke lovfestet. Skal testamentsarvingen ha en brøk av boet er tidspunktet utlodningen, Rt. 1981 s. 1268. Gjelder testamentet en bestemt sum eller gjenstand, er det diskutert om det er utlodningstidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet som er riktig.

3.1. Gjenstandslegat(bestemt ting)

Et tolkningsspørsmål av testamentet er om et gjenstandslegat skal være tillegg til annen arv, eller som en del av arven. Forskjellen kan gi store utslag.

Skal eiendelen være et tillegg, settes den inn som testament og deretter "Nytt gjenstandslegat". Ellers registreres eiendelen som naturalutlegg.

Gjenstandslegater har prioritet foran sumlegater, arveloven § 58, a.

Programmet behandler gjenstandslegaters krenkelse av ektefelles minstearv på samme måte som krenkelse av pliktdelsarv.

Som utgangspunkt er det nettoverdien som gjelder ved vurderingen av om testasjonen ligger innenfor arvelaters testasjonsfrihet etter pliktdelsreglene.

Den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen. Arvingen kan heller ikke kreve penger hvis tingen ikke finnes i boet.

3.2. Sumlegatet(pengesum)

Hvis sumlegatet overstiger pliktdelsarven, reduseres legatet forholdmessig med overskridelsen, - delvis ugyldighet RG 1994 s. 807 (Kragerø).

Tilsvarende gjelder hvis flere sumlegater til sammen overstiger pliktdelen. Legatene reduseres da i forhold til deres opprinnelige verdi.

Hvis sumlegater og gjenstandslegater tilsammen overstiger friarven, reduseres sumlegatene først, arveloven § 58, a.

Programmet reduserer sumlegater automatisk med prioritet etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv og gjenstandslegater.

Sumlegater har prioritet foran andel av boet.

3.3. Andel av boet

Programmet behandler andel av boet med prioritet i rekkefølge etter gjenlevende ektefelles minstearv, livsarvingers minimumsarv, gjenstandslegater og sumlegater.

Ut over disse begrensninger reduseres arven til arvinger etter loven med testamentet.

Er f.eks. testamentert "resten" eller "det som blir igjen", settes andelen til 100 %.

3.4. Arv til ektefelle

Programmet reduserer arv til gjenlevende ektefelle med testamentenes verdi, ned til ektefellens minstearv, før arven til slektsarvinger reduseres med ektefellens arv.

Arv til ektefelle kan slås helt av. Det gjelder også minstearv. Aktuelt hvor testamentsarv ikke skal komme i tillegg til legalarv.

3.5. Samtykke til overskridelse av pliktdelsarv

For sumlegater kan arvingene samlet eller enkeltvis samtykke i at testamentet krenker pliktdelsreglene. Samtykket har bare virkning for arven til den eller de som samtykker.

Samtykke registreres under Arvelater.

Programmet behandler samtykket som om det er gitt av alle livsarvinger samt også eventuell gjenlevende ektefelle.

4. Annet

Formkrav til testament m.v. arveloven § 42 behandles ikke.

Programmet forutsetter at ektefellen ”må ha fått kunnskap om testamentet” før arvelaterens død, arveloven § 10. Ektefellens arverett begrenses om nødvendig til 4 henholdsvis 6 G.

Tilsvarende forutsettes at samboer har fått kunnskap om testamentet før arvelaters død, arveloven § 12 c. Samboers arverett begrenses om nødvendig ned til null.